Trump-administrasjonen vurderer en stor avtale som tillater De forente Arabiske Emirater (UAE) å importere over én million avanserte AI-brikker laget av Nvidia, noe som gir omtrent 500 000 high-end brikker årlig frem til 2027. Dette skal bidra til å styrke AI-utviklingen i regionen, og støtte både statlige og private initiativer. Omtrent 20 % av disse brikkene (ca. 200 000 per år) vil gå til Abu Dhabis nøkkel-AI-firma, Group 42 (G42), et statstøttet selskap som leder AI-prosjekter i UAE. De resterende 80 % (omtrent 400 000 brikker årlig) vil bli levert til amerikanske selskaper som etablerer datasentre i Midtøsten, noe som vil styrke teknologiinfrastrukturen og partnerskapene mellom amerikanske firmaer og UAE-markedet. Denne avtalen reflekterer et bredere amerikansk forsøk på å sikre innflytelse innen viktige teknologifelter som AI og databehandling ved å støtte amerikanske selskaper utenlands og overføre avanserte AI-komponenter til allierte, for å fremme innovasjon samtidig som man opprettholder strategiske fordeler. Noen medlemmer av det amerikanske kongressen uttrykker imidlertid bekymring for at Kina kan få indirekte tilgang til avansert amerikansk teknologi gjennom mellomledd som UAE. Gitt UAE’s komplekse bånd til Kina og andre nasjoner, er det en frykt for at topp avansert AI-teknologi kan bli utilsiktet eller med vilje overført til geopolitiske rivaler, noe som kan true USAs sikkerhet og konkurranseevne. Disse bekymringene oppstår midt i pågående amerikanske forsøk på å begrense Kinas tilgang til viktige teknologier, inkludert halvledere og AI, som er avgjørende for nasjonal sikkerhet og økonomisk styrke. Risikoen for at Kina kan omgå restriksjoner via tredjeparter er en betydelig strategisk utfordring.

Som svar planlegger amerikanske myndigheter grundige vurderinger og strenge regler for å sikre at Nvidia’s AI-brikker kun brukes som tiltenkt. Tiltak kan inkludere strengere eksportkontroller, overvåking av sluttbruk, og forbedret samarbeid med internasjonale partnere for å håndheve regler for teknologioverføring. Denne potensielle avtalen viser den skjøre balansen mellom å fremme teknologisk innovasjon og å beskytte nasjonal sikkerhet. Den støtter amerikanske selskapers globale ekspansjon og styrker båndene til en Gulf-alliert, men har også risiko for utilsiktet spredning av avansert AI til konkurrenter. Dette scenariet illustrerer kompleksiteten i moderne teknologidiplomati, hvor økonomiske, sikkerhetsmessige og diplomatiske faktorer er dypt sammenvevd. Etter hvert som AI får økt betydning innen økonomi og militær, forblir håndtering av teknologistrømmer en kritisk politisk utfordring. Fremover forventes det debatter i kongressen, industrien og den utøvende makten om hvordan man best kan balansere disse prioriteringene. Den endelige avgjørelsen vil sannsynligvis involvere instanser som Handelsdepartementet, Forsvarsdepartementet og etterretningstjenestene for å sikre at USAs teknologilederskap og sikkerhet opprettholdes. Alt i alt, mens eksporten av over én million Nvidia AI-brikker til UAE markerer et viktig skritt for internasjonalt samarbeid og USAs utstrekning innen AI, understreker det også de pågående utfordringene med å håndtere avansert teknologiexport i et komplekst geopolitisk landskap. Utfallet av beslutningen vil få varige konsekvenser for amerikansk teknologipolitikk og strategiske internasjonale partnerskap.