Tidsrammen kunne ikke vært mer signifikant. Den 20. januar 2025, da verden rettet blikket mot Donald Trumps innsettelse, lanserte Kina sin høyt presterende språkmodell, R1, fra DeepSeek, som antas å kunne konkurrere med eller muligens overgå OpenAIs ChatGPT-4, alt for en brøkdel av kostnaden (estimater varierer fra 6 millioner USD til 1 milliard USD). Nesten umiddelbart reagerte den amerikanske aksjemarkedet, med Nasdaq som falt med 3, 1 % og S&P 500 som gikk ned med 1, 5 %. DeepSeeks introduksjon fremhever den intensiverende AI-rivaliseringen mellom USA og Kina, en konflikt som har eskalert siden 2017 gjennom tariffer, eksportkontroller og markedbegrensninger. Kritikerne av amerikanske chip eksportpolitikker argumenterer for at disse begrensningene utilsiktet fremmer Kinas hjemlige innovasjoner, som demonstrert av DeepSeeks evner. Kinas evne til å kompensere for begrenset tilgang til høykvalitets chips reiser bekymringer om effektiviteten av amerikanske politikker. For Asia presenterer AI-kappløpet både muligheter og utfordringer. Kinas kostnadseffektive, åpne kilde-modell kan fremme innovasjon i fremvoksende økonomier, noe som utfordrer etablerte selskaper som OpenAI. I mellomtiden kunngjorde Trump-administrasjonen Stargate-prosjektet på 500 milliarder dollar for å styrke amerikansk AI-infrastruktur, mens Kina forventes å investere over 10 billioner yuan (1, 4 trillioner USD) i teknologi innen 2030. Med effektiv forvaltning kan disse investeringene skape arbeidsplasser og forbedre globale AI-forskningspartnerskap. Likevel kan rivaliseringen mellom USA og Kina fordybe globale splittelser, noe som kompliserer forholdene for asiatiske nasjoner, inkludert Australia, når de balanserer partnerskap med Kina og USA.

Et eksempel er Sør-Koreas økende avhengighet av Kina for kritiske materialer til chipproduksjon, noe som kan påvirke landets stilling i teknologikonflikten. For å redusere avhengigheten av Kina har USA intensifisert granskningen av kinesisk engasjement i nøkkelindustrier, inkludert Australias mineralsektor. Australia står overfor utfordringen med å balansere sin posisjon som en stor mineraleksportør til Kina samtidig som den opprettholder sikkerhetsforbindelser med USA. Videre er klimakonsekvensene av den voksende AI-infrastrukturen presserende, med økt etterspørsel etter datasentre som belaster strømnettene og øker utslippene. Institute for Progress advarer om at USA vil måtte utvikle betydelige energikapasiteter raskt, ettersom datasentre kan komme til å bruke 10 % av elektrisiteten innen 2030, sammenlignet med 4 % i 2023. Kina står også overfor en dramatisk økning i energiforbruket knyttet til sin digitale infrastruktur. Imidlertid kan en gjennomtenkt tilnærming til AI-utvidelse legge til rette for en energiovergang, som eksemplifisert ved DeepSeeks fokus på algoritmisk effektivitet snarere enn ren beregningskraft. Dette perspektivet antyder et potensiale for å balansere teknologisk fremgang med miljømessig bærekraft, og oppmuntre investeringer i fornybar energi, spesielt i Asia. Asiatiske økonomier må navigere i komplekse beslutninger vedrørende AI-utvikling, og balansere geostrategiske forhold og energikrav. Hvis man styres av markedskrefter, kan kostnadseffektive løsninger oppstå, noe som potensielt kan undergrave amerikanske partnerskap. Derimot, hvis geopolitikk dominerer, kan et komplisert system av reguleringer oppstå. En ideell tilnærming kan være å styrke regionale samarbeid, som ASEAN, samtidig som man tilpasser seg disse utviklende utfordringene.