I 2020, da Joe Biden ble president, var generativ AI fortsatt i en fremvoksende fase, med teknologier som DALL-E og ChatGPT som ennå ikke hadde gjort betydelig innvirkning. Fire år senere har AI utviklet seg raskt, noe som skaper utfordringer for beslutningstakere på grunn av den hurtige fremdriften sammenlignet med den langsomme naturen til politikkutvikling. Når administrasjoner skifter, endres prioriteringer, noe som kompliserer AI-regulering. Under en Trump-administrasjon er AI-politikken usikker fordi Washington ennå ikke er fullstendig polarisert på AI-spørsmål. Trumps tilhengere spenner fra de som motsetter seg regulering, som Marc Andreessen, til andre som Elon Musk, som går inn for AI-regulering for å dempe eksistensielle risikoer. Trumps AI-politikk kan variere basert på innflytelsen fra hans rådgivere, og hans administrasjon har som mål å oppheve Bidens eksekutive ordre om AI fra 2023, selv om dens erstatning er uklar. Diskusjoner om AI-politikk avslører splittelse på høyresiden, med noen som oppfordrer til rask AI-utvikling og andre som uttrykker forsiktighet.

Trumps kommentarer reflekterer både behovet for å lede teknologisk over Kina og en erkjennelse av AIs potensielle risikoer. Mange eksperter er enige om at AI utgjør betydelige trusler, selv om det mangler enighet om politiske tiltak. Til tross for bipartisk enighet om noen AI-spørsmål, kan politisk polarisering hindre effektiv politikkutforming. Både demokrater og republikanere er enige om å unngå militær underlegenhet og å forhindre ukontrollert utvikling av farlig teknologi. Det ideelle utfallet ville være en fortsatt bipartisk tilnærming til AI-politikk, med fokus på felles mål som å forhindre katastrofale scenarier med superintelligent AI, fremfor brede partiske skiller som forenkler komplekse spørsmål. Samuel Hammond forblir optimistisk om administrasjonens oppmerksomhet på viktige AI-utfordringer, selv om fremveksten av riktige politikker forblir usikker.