De siste månedene har bruken av kunstig intelligens (KI) i reklame vækket intens kontrovers og debatt om kvalitet, ekthet og etiske implikasjoner ved KI-generert innhold. Denne nye bølgen innen markedsføring, ofte kritisert som "KI-skjømt", refererer til lavkvalitets, KI-produserte annonser som blir kritisert for manglende kreativitet og menneskelig preg, noe som er nødvendig for ekte å skape kontakt med publikum. Tilbakemeldingen har påvirket både store merker og underholdningsstudioer. Et merkbart eksempel skjedde i november 2024 da Coca-Cola lanserte tre KI-genererte reklamer for sin årlige julekampanje. Dette dristige tiltaket integrerte generativ KI-teknologi i festlige annonser, men ble raskt møtt med omfattende kritikk fra seere og kreative fagfolk. Animasjonskunstner Alex Hirsch, skaper av den populære serien Gravity Falls, fordømte offentlig Coca-Colas beslutning om å erstatte menneskelige kunstnere med KI-innhold og uttrykte bekymring for at dette undergraver den kunstneriske integriteten og reduserer den emosjonelle påvirkningen som menneskelig kreativitet gir til historiefortelling. Som svar forsvarte Coca-Cola valget sitt, og understreket en forpliktelse til å blande menneskelig kreativitet med banebrytende teknologi, og hevdet at KI skulle styrke, ikke erstatte, menneskelig oppfinnsomhet. Til tross for kritikken fortsatte Coca-Cola å bruke KI-genererte reklamer inn i julehøytiden 2025, noe som signaliserer en bredere trend i bransjen om å balansere innovasjon med publikumsforventninger. På samme måte har underholdningsbransjen møtt kritikk for bruk av KI i markedsføring. I mars 2025 fikk Paramount Pictures negativ oppmerksomhet for å ha brukt KI-innskrift og -narrasjon i en Instagram-kampanje for filmen Novocaine. Den robotliknende KI-stemmegivningen, som minnet om lavkvalitets KI-spamvideoer, manglet ekthet og klarte ikke å engasjere seerne, noe som vekket debatt om riktig bruk av KI i kreativ reklame.

Kort tid etter ble A24, kjent for sine kunstneriske og uavhengige filmer, utsatt for kritikk for å ha utgitt KI-genererte plakater for filmen Civil War fra 2024, inkludert et merkelig bilde av soldater som skyter mot en gigantisk svane som ikke passet inn i filmens narrativ eller tone. Dette viste KI’s begrensninger i å gjenskape og promotere nyanserte menneskelige historier uten riktig menneskelig veiledning. I videospillsektoren den måneden la Activision ut KI-genererte annonser for fiktive spill som "Guitar Hero Mobile, " "Crash Bandicoot: Brawl" og "Call of Duty: Zombie Defender. " Disse lavkvalitetsannonsene oppnådde raskt berømmelse som "KI-skjømt" på grunn av dårlige produksjonsverdier og mangel på ekte innhold. Activision presiserte at disse innleggene var en del av en forbrukerundersøkelse for å måle etterspørsel etter nye titler, noe som illustrerer de utfordringene merkevarer står overfor når de skal balansere kreativitet med data-drevet KI-eksperimentering. Kontroversen rundt KI-reklamer krysser også inn i kulturelle trender som retter seg mot yngre målgrupper. Annonsører omfavnet den italienske "brainrot"-trenden med KI—en stil av surrealistisk, kaotisk KI-skapt kunst og memes som er populært blant millennials og Gen Z for sin ironi og absurde humor. Selv om dette er innovativt, reiser denne tilnærmingen spørsmål om den langsiktige effektiviteten av KI-drevet innhold når det erstatter genuin menneskelig kreativitet. Alt i alt reflekterer debatten om KI-reklame en bredere samfunnsdiskusjon om teknologiens rolle i kreative næringer. Kritikere hevder at overdreven bruk av KI reduserer kunstnerisk kvalitet og emosjonell dybde, og kan føre til homogenisert innhold som mister publikums engasjement. På den andre siden legger tilhengerne vekt på KI’s evne til å styrke kreativitet, effektivisere produksjon og muliggjøre nyskapende, tilpasset annonsering i stor skala, og argumenterer for samarbeid mellom KI-verktøy og menneskelig talent. Mens selskaper som Coca-Cola, Paramount Pictures, A24 og Activision fortsetter å eksperimentere med KI-innhold, står reklameverdenen ved et veiskille—med behov for å balansere teknologisk framgang med å bevare de menneskelige elementene som er avgjørende for fengende historiefortelling. Fremtidige kampanjer må nøye sørge for at KI fremmer autorealitet og emosjonell forbindelse, heller enn å undergrave det. Denne utviklende diskusjonen inviterer markedsførere, skapere og forbrukere til å vurdere de etiske og kunstneriske implikasjonene av KI i media, ettersom dens økende tilstedeværelse former kulturelle narrativer og forbrukeroppfatninger, og dermed dypt påvirker fremtiden for reklame.