En nylig omfattende studie som analyserte 186 000 artikler fra de online utgavene av 1 500 amerikanske aviser, har funnet at omtrent 9 prosent av nylig publiserte artikler enten delvis eller helt er generert av kunstig intelligens (KI). Dette viktige funnet understreker den økende integrasjonen av KI-teknologier innen mediesektoren, spesielt på digitale nyhetsplattformer i hele USA. Forskningen viser at bruk av KI i nyhetsproduksjon ikke er jevnt fordelt på tvers av alle mediehus. Snarere er det mer vanlig blant mindre, lokale aviser, som ser ut til å være mer avhengige av KI-generert innhold—trolig på grunn av begrensede ressurser eller behovet for å dekke et bredt spekter av emner effektivt. KI-innhold vises oftest innen spesifikke områder som værmelding og teknologinyheter, som er godt egnet for datadrevne oppdateringer og automatisert generering, der KI-verktøy effektivt kan oppsummere kompleks informasjon eller gi sanntidsoppdateringer uten at det kreves omfattende menneskelige ressurser. Videre viser studien at enkelte eierskapsgrupper er mer tilbøyelige til å innlemme KI-generert journalistikk enn andre, noe som antyder at bedriftsstrategier og økonomiske hensyn i stor grad påvirker adopsjonen av KI i nyhetsrommene. Eiereselskaper som har flere mediekanaler, kan bruke KI som en del av kostnadskutt eller for å effektivisere innholdsproduksjonen. Til tross for KI sitt tydelige nærvær i nyhetsproduksjonen, peker forskningen på et betydelig problem med åpenhet. Artikler som er generert eller støttet av KI, blir sjelden opplyst om dette for leserne, noe som reiser etiske bekymringer og hindrer publikum i å vurdere kildene og påliteligheten til informasjonen. Åpenhet om bruk av KI er avgjørende ikke bare for å opprettholde publikums tillit, men også for å bevare redaksjonell integritet og ansvarlighet.

Disse funnene fremhever et presserende behov for forbedret åpenhet og oppdaterte redaksjonelle retningslinjer angående KI i journalistikk. Medieorganisasjoner, reguleringsmyndigheter og journalistfagfolk må samarbeide for å etablere standarder som krever tydelig opplysning når KI brukes i innholdsproduksjon. Slike tiltak vil sikre at nyhetsforbrukere blir ordentlig informert om innholdets natur og styrke tilliten til journalistikken som en institusjon. Integrasjonen av KI i nyhetsrommene er i tråd med bredere endringer i medielandskapet, hvor teknologiske fremskritt raskt endrer tradisjonelle modeller for nyhetsproduksjon og distribusjon. KI-verktøy kan være verdifulle for å produserer rutinemessige nyhetsartikler – som værvarsler eller finansielle sammendrag – og dermed frigjøre journalister til å fokusere på dypere analyser og undersøkende journalistikk. Samtidig med økt avhengighet av KI oppstår også utfordringer, inkludert risiko for feil, skjevheter og etiske spørsmål rundt opphavsrett og ansvar. Oppsummert blir KI-generert journalistikk en viktig del av moderne nyhetsrom, men åpenhet og redaksjonelle retningslinjer har ikke utviklet seg i samme takt som teknologien. Studien understreker det kritiske behovet for politikk som krever eksplisitte opplysninger når KI bidrar til innhold, for å opprettholde de grunnleggende prinsippene om tillit og pålitelighet i journalistikken. Kontinuerlig forskning og bransjedialog er avgjørende for å navigere i skjæringspunktet mellom teknologi og media, og sikre at innovasjonene forbedrer i stedet for å undergrave nyhetskvalitet og troverdighet.