De siste årene har urbane sentre verden over i økende grad tatt i bruk videovaktsystemer drevet av kunstig intelligens (AI) for å styrke offentlig sikkerhet. Disse avanserte teknologiene brukes i offentlige rom for å overvåke aktiviteter i sanntid, med mål om å identifisere potensielle trusler før de eskalerer til skadelige hendelser. AI-drevet overvåkning representerer et betydelig fremskritt over tradisjonelle metoder ved å muliggjøre funksjoner som oppdagelse av uvanlig oppførsel, ansiktsgjenkjenning og prediktiv analyse av kriminell aktivitet. En stor fordel med disse systemene er deres evne til raskt og effektivt å analysere store mengder opptak. I motsetning til menneskelige operatører, som kan oppleve tretthet og har begrenset kapasitet til å behandle flere videostrømmer samtidig, scanner og vurderer AI-algoritmer kontinuerlig innhold uten avbrudd. Ved hjelp av avansert mønstergjenkjenning oppdager de atferdsavvik som kan indikere kriminell intensjon – for eksempel opphold i restriksjonsområder, plutselige gruppeforsamlinger eller handlinger som er uvanlige for stedet. Tidlig oppdagelse gjør det mulig for politiet å reagere raskt, noe som kan forhindre kriminalitet eller dens eskalering. Ansiktsgjenkjenning er en annen viktig funksjon i mange AI-overvåkingsløsninger. Denne teknologien matcher ansiktene som blir fanget opp av kameraet mot databaser over kjente kriminelle eller personer av interesse, noe som gjør identifisering og pågripelse raskere. I noen byer forbedres dette ytterligere gjennom integrasjon med politiets databaser, noe som gjør at varsler kan sendes ut raskt og personale kan utplasseres umiddelbart, noe som i stor grad øker politiets effektivitet i områder som har tatt i bruk denne teknologien. Prediktiv analyse utvider AI-overvåkningens kapasitet ved å analysere historiske data og atferdstrender for å forutsi potensiell kriminell aktivitet. Myndigheter kan dermed allokere ressurser strategisk til områder eller tider med høy risiko, og ta en proaktiv tilnærming med mål om å redusere kriminalitet og forbedre samfunnssikkerheten gjennom forebygging i stedet for reaksjon. Til tross for disse fordelene har den brede bruken av AI-drevet overvåkning utløst debatt om personvern og sivile friheter.

Kritikere advarer om at allestedsnærværende overvåkning krenker individers rett til privatliv i offentlige rom, og vekker bekymringer om myndighetsutøvelse, misbruk av data og tap av anonymitet. Ansiktsgjenkjenningsteknologi har spesielt vist bias – ofte feilidentifiserer den personer med farge eller tilhørighet til marginaliserte grupper – noe som kan føre til falske positive, uriktige mistanker eller pågripelser og undergrave offentlig tillit. Lagring og håndtering av data utgjør også en utfordring; det er avgjørende å beskytte sensitiv informasjon mot uautorisert tilgang og brudd. Det er viktig at overvåkningen følger lover og menneskerettighetsstandarder for å oppnå en balansegang mellom forbedret sikkerhet og individets friheter. Som svar på dette har noen byer startet offentlige konsultasjoner og involvert eksperter for å utvikle forskriftsrammer for bruk av AI i offentlig sikkerhet. Slike tiltak inkluderer begrensning av overvåkning til høyrisikoområder, innføring av strenge regler for lagring av data, og etablering av uavhengige tilsynsorganer som skal overvåke etterlevelse og behandle klager. Åpenhet om teknologienes evner og begrensninger er også essensielt for å bygge offentlig tillit. Avslutningsvis tilbyr AI-drevet videovakteteknologi transformerende verktøy for bysikkerhet, og muliggjør enestående sanntidsovervåkning og forebygging av kriminalitet. Selv om det lover betydelige forbedringer i lovhåndhevelse og offentlig trygghet, reiser det komplekse etiske og juridiske spørsmål. Å finne en balansegang krever kontinuerlig dialog mellom politikere, politi, teknologileverandører, sivilsamfunn og publikum. Gjennomtenkt regulering og tilsyn er nødvendig for å realisere fordelene ved AI-overvåkning uten å kompromittere grunnleggende rettigheter og friheter.