Siden oppfinnelsen på 1850-tallet har organisasjonskartene sett liten endring og forblitt hierarkiske på grunn av menneskelige begrensninger i å håndtere arbeidsflyter. Imidlertid står AI, spesielt store språkmodeller (LLM-er), klare til å transformere denne strukturen. Innen 2025 vil vi se organisasjoner designet rundt menneske-AI-samarbeid. Denne endringen markerer et grunnleggende skifte i forretningsdrift. Selv om AI raskt har integrert seg i personlig produktivitet, har organisatoriske fordeler hittil vært minimale. Det kommende året blir avgjørende når AI går fra å være en personlig assistent til et kjerneelement i forretningsdesign og strategi. Fremtidsrettede selskaper vil redesigne strukturer rundt menneske- og AI-synergier – ikke bare for oppgaveautomatisering, men for å skape innovative arbeidsmåter som utnytter både menneskelige og AI-styrker. Startups ligger i fronten, ved å bruke små team støttet av AI for å operere effektivt med begrenset personell.

Denne modellen, fordelaktig for startups, kan være enda mer gunstig for større etablerte selskaper, slik at de kan øke effektiviteten og dra nytte av arbeidskraftens intelligens. I 2025 vil vi se "AI-native" startups som utnytter menneske-AI-samarbeid for å oppnå resultater som rivaliserer større tradisjonelle firmaer. For større selskaper vil AI-integrasjon være kompleks, men potensielt lønnsom. Det vil kreve forståelse for AIs rolle utover tradisjonell programvare, og kreve innsikt fra alle avdelinger, ikke bare IT. Den sanne fordelen ligger i at ansatte utnytter AIs latente kapabiliteter, noe som vil føre til utbredt adopsjon av AI-verktøy i organisasjoner. De fremvoksende organisasjonsstrukturene vil være vesentlig forskjellige fra tradisjonelle hierarkier, og kan potensielt bli mer flytende og prosjektbaserte, med AI som en tilretteleggende kraft. Roller i mellomledelsen kan skifte til å koordinere menneske-AI-interaksjoner. I 2025 vil suksess tilfalle selskaper som sømløst integrerer menneskelig og kunstig intelligens for å skape ny verdi.