Reuters NEXT-konferansen i New York fungerte som et viktig forum for industriledere, økonomer og beslutningstakere til å undersøke den raske utviklingen og virkningen av kunstig intelligens (KI). Arrangementet reflekterte motstridende følelser: spenning over KI sin transformative kraft og bekymring for dens brede innvirkning på arbeidsstyrken og økonomien. Eksperter på konferansen kalte KI den største endringen siden internettets dukking opp, og bemerket dens enestående evne til å omforme arbeidsprosesser og økonomiske strukturer midt i en akselererende utvikling. Denne veksten drives av store investeringer; KI-relaterte kapitalutgifter tidlig i 2025 har allerede overgått forbrukerbidrag til BNP-vekst, noe som understreker investorers og selskaps tillit til KI sin potensiale til å endre industrien. Imidlertid var bekymringen for forstyrrelser i arbeidsmarkedet gjennomgående. Mange selskaper melder om at de bremser ansettelser eller kutter i bemanningen mens de tar i bruk automatisering drevet av KI, noe som kan gjøre noen arbeidsroller foreldet. Ledere uttrykte åpent sin iver etter å integrere KI, selv om det kan føre til oppsigelser. Disse fryktane støttes av en rapport fra den amerikanske føderale reservebanken som peker på bekymringer om bærekraften i sysselsettingen, samt en meningsmåling fra Reuters/Ipsos der 71 % av respondentene fryktet permanente jobbtap grunnet KI. Økonomer ga ulike vurderinger. Joseph Lavorgna antydet at KI kan supplere heller enn å erstatte menneskelig arbeidskraft ved å øke produktiviteten og skape nye jobber.

Likevel står denne optimismen i kontrast til data som viser økende arbeidsledighet blant ferske utdannede, regnet som teknologivante og tilpasningsdyktige. I tillegg står kreative sektorer, som tradisjonelt har vært ansett som motstandsdyktige mot automatisering, nå overfor utfordringer etter hvert som KI tar i bruk oppgaver som tidligere ble sett på som unikt menneskelige. Mellomledelsen viser seg som spesielt sårbar, med rutinemessige overvåknings- og beslutningstakingroller truet av automatisering. Selskaper som Moderna illustrerer denne trenden, ved å omorganisere arbeidsstyrken for å tilpasse seg kravene til effektivitet drevet av KI — et tegn på bredere organisatoriske endringer. Miljømessige konsekvenser av KI ble også trukket frem. Økt bruk av KI fører til mer energiforbruk i datasentre, noe som forverrer teknologienes karbonavtrykk. Denne økningen i strømforbruk har utløst debatt blant politikere og regulatorer om tiltak for å begrense KI sine miljøeffekter. Kort oppsummert understreket konferansen at mens KI lover innovasjon og vekst, utgjør den også komplekse sosiale, økonomiske og etiske utfordringer. Politikere og næringslivsledere må finne en balanse mellom KI sine fordeler og beskyttelse av arbeidstakere, opprettholdelse av økonomisk stabilitet og fremme av miljømessig bærekraft. Etter hvert som KI utvikler seg raskt, står samfunnet ved en korsvei som krever strategisk styring, samarbeidsdialog og aktiv tilpasning for å utnytte KI sitt potensial samtidig som man beskytter mennesker og planeten.