USAs president Donald Trumps beslutning om å selge avanserte AI-brikker, inkludert Nvidias H200, til Kina har vekket bekymring blant krigsfløyen i Washington. Tidligere utenriksdepartementsansatt Chris McGuire kalte det «et transformativt øyeblikk for amerikansk teknologi- politikk», mens Rush Doshi, tidligere spesialist på Kina i Nasjonal sikkerhetsråd, advart om at Kinas styrker innen ingeniørkunst og strømforsyning kan gjøre eksport av amerikansk maskinvare «muligens avgjørende i AI-kampen». Salget av H200-brikker markerer et skarpt brudd med tidligere amerikansk strategi, men påvirkningen avhenger av hvor mange brikker administrasjonen tillater Kina å kjøpe. Å tillate millioner risikerer å snu AI-konkurransen, men å begrense salgene og bruke hver enkelt forsendelse strategisk kan dempe effektene betydelig. Dette vil speile administrasjonens tilnærming til AI-brikkesalg i Midtøsten — store kunngjøringer kombinert med langsom godkjenning av eksportene. En slik strategi kan hjelpe Nvidia med å ta markedsandeler i Kina uten at USA gir fra seg sin totale teknologiske overlegenhet. Men enhver salgstransaksjon innebærer risikoer, som å alienere viktige allierte, og Trump synes å ha kunngjort dette uten å ha oppnådd innrømmelser fra Kina. Likevel kan det, som med mange av Trumps handlinger, være mindre dramatiske følger enn de første reaksjonene antyder. H200, som ble lansert i mars 2024 som Nvidia sitt flaggskip for Hopper-generasjonen, er fortsatt i bruk til AI-trening og inferens, til tross for nyere Blackwell-brikker. Den er omtrent 30 % kraftigere enn Kinas beste brikke, Huawei sitt Ascend 910C. Kina vil trolig ikke kunne lukke dette gapet snart; Huawei anslår at det ikke vil skje før i slutten av 2027, og kinesisk produksjonsvolum ligger langt bak amerikanske selskaper. Offentlige estimater antyder at amerikanske selskaper vil produsere minst tjue ganger så mange høyprestasjonsbrikker som kinesiske aktører i 2025, med en økning til femti ganger i 2026. Salget av H200-brikker vil utvilsomt øke Kinas AI-ambisjoner. Kinesiske utviklere er allerede i formidable AI-modeller og tar markedsandeler, men peker på mangel på brikker som en viktig begrensning. Store teknologiselskaper som Alibaba og Tencent angivelig jobber for å få tilgang til fremtidige H200-Import, og Trump-administrasjonen håper at Nvidia sitt salg til Kina vil redusere inntekter og F&U-tilbakemeldinger for kinesiske brikkeprodusenter, noe som skal bremse fremgangen deres. Men Kinas forpliktelse til en egen AI-verdikjede eksisterer før U. S. eksportbegrensningene, og myndighetene planlegger å la kundene fortsette å bruke Huawei-produkter med utenlandske brikker som supplerer mangler. Kritikere ser betydelige risikoer for USAs AI-dominans. Tidligere nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan kalte beslutningen «gal», og hevdet at den gir USAs fordel bort, og at Kinas ledere ikke kan tro sin egen lykke. Dessuten kom Trumps kunngjøring uten tilsynelatende innrømmelser fra Kina — hans møte med president Xi Jinping i oktober ga en handelsvinter, men ingen chip-avtale — noe som reiser spørsmål om den strategiske logikken bak den forsinkede overføringen. Likevel er det ikke gitt at dette vil avslutte USAs AI-lederskap. Den avgjørende faktoren er hvor mange H200-brikker Kina får tak i. Moderne AI krever enorme datamaskinkapasiteter; toppmodeller trenger titusener eller hundretusenvis av de nyeste brikkene. En nasjonal datadominans forsterkes når flere brikker gir bedre AI, som igjen skaper større inntekter og muligheter for ytterligere forskning.

Hvis Kina kjøper over 2 millioner brikker neste år uten restriksjoner, kan USAs datadominans krympe fra over ti ganger til mellom 1, 2 og 5 ganger, noe som kan la kinesiske aktører overtale amerikanske rivaler. Begrensede salg av noen hundre tusen vil derimot gi en beskjedent forbedret situasjon for kinesiske utviklere, samtidig som USAs fordel opprettholdes. Trumps kunngjøring indikerte at brikker ville bli solgt kun til «godkjente» kunder, under betingelser som beskytter nasjonal sikkerhet. Selv om håndheving kan være utfordrende i Kina, tyder dette på at handelsdepartementet vil opprettholde eksportlisenser snarere enn å fjerne restriksjoner fullstendig. Kontrollen med lisenser gjør det mulig å regulere salgsmengde, tidspunkt og betingelser, med mulighet til å trekke godkjenninger umiddelbart. Handelsdepartementet kan utsette godkjenninger til Beijing gjør fremskritt i andre prioriteringer, som utvinning av sjeldne jordmetaller eller handelsdialoger. Denne «stor kunngjøring, langsom oppfølging»-strategien ble tidligere brukt ved AI-brikkesalg til Midtøsten. I mai lovet Trump millioner av Nvidia-brikker til Saudi-Arabia og UAE, men seks måneder senere var bare 35 000 blitt godkjent for sending, etter amerikanske krav om gjensidige investeringer og hensyn til nasjonal sikkerhet. En lignende prosess kan skje med Kina. Lisensgodkjenninger vil kreve forhandlinger mellom amerikanske byråer, Nvidia, kinesiske kjøpere og muligens den kinesiske regjeringen. Eskalering av kinesiske provokasjoner eller Kongressens press kan stoppe eller forsinke forsendelser. Kinesisk myndighetskontroll er allerede tydelig: Departementet for Statssikkerhet krever etter sigende at kjøpere begrunner hvorfor Huawei-brikker ikke kan tilfredsstille deres behov. Målet er å opprettholde Huawei sitt marked, til tross for etterspørsel etter utenlandske brikker, noe som kan føre til ytterligere forsinkelser. I tillegg kan noen solgte H200-brikker kun erstatte eksisterende eller smuglede lagerbeholdninger. Kina opparbeidet en chip-lager før eksportkontrollene ble skjerpet i oktober 2023, og smugling og bruk av datasentre i naboland, som Malaysia, har gitt tilgang til restriksjonsbrikker. Derfor vil småskala salg sannsynligvis stort sett erstatte disse kanaler snarere enn å øke Kinas datakapasitet betraktelig. Trumps beslutning setter også allianser i fare. Den undergraver USAs forsøk på å få allierte som Japan, Nederland og Taiwan til å håndheve teknologirestriksjoner mot Kina, noe som har hatt økonomiske og diplomatiske kostnader, rettferdiggjort av en enhetlig front for nasjonal sikkerhet. Hvis USA nå tillater salg av avansert chip-teknologi til Kina, kan disse allierte stille spørsmål ved hvorfor de fortsatt skal bære kostnadene for restriktiv politikk. Et slikt samarbeid med allierte er avgjørende for enhver strategi for å opprettholde USAs lederskap i chip-produksjon. Hvis Trump vil svekke kinesiske chipprodusenter ved å la Nvidia ta kundene deres, må dette kombineres med strengere begrensninger på salg av utstyr for chipproduksjon, særlig dyphvitulfsilisiseringsmaskiner. Disse maskinene er avgjørende for avansert produksjon og produseres av nederlandske ASML. Foreløpig er de kun tilgjengelige for enkelte kinesiske selskap, men den nederlandske regjeringen kan være tilbakeholden med å innføre sterkere tiltak, gitt usikkerhet rundt USAs Kina-politikk og europeisk enhet. Alternativt kan Trump søke en bredere tilnærming til Kina, med mål om et globalt oppsett dominert av stormakter. For både kinesiske bekymrede og ivrige kinesiske utviklere, er lærdomen klar: Trumps store kunngjøringer lover mye, men leverer lite i praktiske avtaler og resultater.