Den europeiske union har utviklet AI-loven, en risikobasert rammeverk for regulering av kunstig intelligens, med mål om å fremme innovasjon og offentlig tillit. Foreslått i april 2021, sikrer loven at AI forblir menneskesentrert samtidig som den gir klare regler for bedrifter. Etter hvert som bruken av AI øker, kommer dens potensielle fordeler med risikoer, spesielt der det påvirker individuelle rettigheter. Loven har som hensikt å fremme AI-adopsjon, håndtere risiko og fremme et lokalt økosystem. AI-loven skiller AI-applikasjoner etter risiko, og de fleste bruksområder er unntatt fra regulering. Militære bruksområder er også unntatt siden de faller under nasjonal jurisdiksjon. Høyrisikoapplikasjoner, som de i kritisk infrastruktur eller lovhåndhevelse, krever evalueringer før implementering og kontinuerlig overholdelse av standarder som datakvalitet og cybersikkerhet.

Applikasjoner med middels risiko, som chatboter, har krav om åpenhet. Lavrisiko bruksområder, som sortering av innhold på sosiale medier, er ikke regulert, selv om beste praksis anbefales. Loven tar opp generelle AI-modeller (GPAI), som er avgjørende for mange applikasjoner, med spesiell oppmerksomhet på åpenhet og risikohåndtering. Etter hvert som AI-teknologi utvikler seg, spesielt med verktøy som ChatGPT som bringer generativ AI i forgrunnen, har EUs lovgivningsmessige tilnærming tilpasset seg. Forhandlingene ble avsluttet med en politisk avtale om AI-loven i desember 2023, med formell vedtakelse i mai 2024, og satte tidsfrister for overholdelse fra 2025 til 2027. Håndheving varierer fra medlemsstat for de fleste AI-applikasjoner, mens EU spesifikt overvåker GPAI-er. Overtredelser kan føre til bøter på opptil 7 % av global omsetning for alvorlige brudd. AI-loven representerer en pågående innsats for å regulere AI ettersom teknologien og dens sosiale påvirkning fortsetter å utvikle seg.