The New York Times har saksøkt Perplexity AI, en oppstartsbedrift innen kunstig intelligens, og anklager dem for uautorisert bruk av deres opphavsrettsbeskyttede innhold. Den 5. desember 2025 inngav avisa en rettssak hvor de påstår at Perplexity AI ulovlig har kopiert, distribuert og vist millioner av artikler uten tillatelse for å trene sine chatboter, noe som reiser alvorlige spørsmål om opphavsrettsbrudd. Denne rettssaken belyser den økende spenningen mellom tradisjonelle medier og nye AI-selskaper, ettersom raske fremskritt innen kunstig intelligens har fått medieorganisasjoner til å stille spørsmål ved hvordan AI-utviklere får tilgang til og bruker store mengder digitalt innhold. Mediebedrifter er avhengige av opphavsrettsbeskyttelse for å sikre sine immaterielle rettigheter, noe som nå utfordres av bruken av publiserte verk i AI-trening. Klageskrivet hevder at Perplexity AI systematisk har kopiert millioner av artikler fra The New York Times' arkiver uten å innhente lisenser eller tillatelse, og dermed brutt opphavsrettslovgivningen som beskytter originalt kreativt innhold. Målet med søksmålet er å få Perplexity holdt ansvarlig, og de krever erstatning samt rettslige pålegg for å stanse videre uautorisert bruk. Perplexity AI har hittil ikke svart offentlig, men bransjeobservatører følger med på om oppstartsbedriften vil bestride kravet eller gå inn for et forlik. Denne saken er del av en større bølge av juridiske tvister innen teknologisektoren, ettersom AI-utviklere i økende grad bruker store datasett, ofte med opphavsrettsbeskyttet tekst, bilder og digitale eiendeler fra tredjeparter, for å trene modeller. Den juridiske problemstillingen om hvordan og når slike materialer kan brukes til AI-trening, er ennå ikke avklart. Medieorganisasjoner argumenterer for at ubegrenset bruk av deres innhold av AI truer journalistikkens verdi og insentiver, og de ønsker obligatoriske lisenser og kompensasjon.

Noen AI-bedrifter mener på sin side at det bør være større fleksibilitet i tilgang til innhold, på grunn av AI’s transformative potensial og de kompliserte lisensieringsspørsmålene. Søksmålet fra The New York Times mot Perplexity AI kan få viktige rettslige presedenser når det gjelder immaterielle rettigheter i en tid med økt AI-vekst. Domstolsavgjørelser vil påvirke praksiser rundt AI-trening og de beskyttende tiltakene for innholdsskapere, noe som understreker behovet for klare regulatoriske rammer som balanserer innovasjon med respekt for opphavsrett. For The New York Times er det avgjørende å beskytte sitt artikkelarkiv for å opprettholde inntekter og journalistisk integritet; uautorisert bruk kan føre til merkevarens forringelse og verdiforringelse. Den siste tiden har mange mediebedrifter blitt frustrert over AI-startups og teknologiselskaper som tilegner seg deres materialer uten tillatelse, og øker sitt juridiske arbeid for å forsvare eierskap og kreve erstatning. Konflikten reiser også etiske spørsmål om AI-trening, blant annet utvikleres ansvar for å erkjenne og betale innholdsleverandører. Politikere, bransjeeksperter og andre interessenter diskuterer løsninger som lisensieringsrammer, teknologiske sikkerhetstiltak og retningslinjer for ansvarlig AI-utvikling. Ettersom AI blir mer og mer integrert i dagliglivet, vil utfallet av saker som The New York Times mot Perplexity AI bli nøye fulgt av media, teknologi- og rettsområdet globalt. Slike avgjørelser kan få stor innvirkning på opphavsrettslovgivningen og fremtidens innovasjon innen AI og innholdsskaping. Denne rettssaken er et eksempel på utfordringene som nye teknologier fører med seg, og belyser de juridiske og etiske kompliseringene i den digitale tidsalderen. Den pågående dialogen mellom tradisjonelle medier og AI-utviklere vil være avgjørende for hvordan informasjon blir tilgjengelig, brukt og beskyttet i fremtiden, og vil forme forholdet mellom teknologi og innholdsskapere.