Jeg er spent på å se mange nyhetsorganisasjoner, ofte med finansieringshjelp, gå inn i generativ AI-teknologi for å styrke journalistikken både i oppdrag og forretning. Historisk sett har vår bransje tilpasset seg forstyrrende teknologier nokså motvillig, men denne gangen engasjerer vi oss proaktivt med AI. Fra store publikasjoner som The New York Times og The Washington Post til uavhengige regionale medier, danner nyhetsorganisasjoner team for å eksperimentere med AI. Jeg er ivrig etter å se resultatene av disse innsatsene. Jeg forutsier at innen 2025 vil disse teamene adressere umiddelbare utfordringer og sikte på raske suksesser. Selv om disse tidlige seirene er viktige, håper jeg vi utforsker utover generative modeller og innovasjon fra grunnleggende prinsipper. Her er noen områder for potensiell forskning og utvikling i journalistikk: 1. **Benchmarking og Evaluering:** Vi mangler effektive målinger for å evaluere AI-modeller for journalistikk-spesifikke oppgaver.

Videre samarbeid og forskning, som foreslått av forskere ved Northwestern, er nødvendig. 2. **Små og Domene-Spesifikke Modeller:** Å trene modeller på spesifikke arkiver kan gi bedre resultater enn store språkmodeller på enkelte områder, lignende tilnærminger innen juss og medisin. 3. **Forklarbarhet og Tolkbarhet:** Å forstå hvordan nevrale nettverk fungerer er avgjørende. Forskning på modellens forklarbarhet kan hjelpe både journalister og publikum å tolke AI-resultater. 4. **Metadata Generering:** AI kan potensielt utføre godt arbeid i å tildele metadata som emner eller sentiment til nyhetshistorier, og gi nye måter å analysere og styrke tilbudene på. Disse temaene kan fremme samarbeid blant nyhetsorganisasjoner eller med akademiske og industrielle partnere, og tilby betydelige muligheter etter hvert som vi dykker dypere inn i AI-teknologier.