På begynnelsen av 1950-tallet stod USA overfor en betydelig etterretningsutfordring i konkurransen med Sovjetunionen. Utdaterte tyske rekognoseringsbilder og begrensede amerikanske overvåkingsmuligheter skapte hull i forståelsen av sovjetiske militæraktiviteter. Dette førte til en dristig satsing: utviklingen av U-2 rekognoseringsflyet, som raskt ga essensiell etterretning, som bilder av sovjetiske missilsteder på Cuba. I dag står USA overfor en lignende situasjon i en tid med økende global konkurranse. Ved å utnytte sin private sektor og innovasjonskapasitet, må USA bruke teknologi, spesielt AI og store språkmodeller (LLMs), for å styrke etterretningsoperasjonene. Likevel medfører de samme fremskrittene som gir USA viktige fordeler også risiko, ettersom motstandere utvikler lignende teknologier. For å håndtere AI's potensial og fallgruver, må det amerikanske etterretningssamfunnet gjennomgå teknologiske og kulturelle transformasjoner for å bevare sin fordel i et dynamisk globalt miljø. Åpen kommunikasjon med publikum og globale partnere er avgjørende da USA tar sikte på å bruke AI etisk. AI har et transformativt potensial for etterretning ved å raskt analysere store datamengder, gi tidlige varsler og forbedre analysen gjennom multimodale modeller. Analytikere kan overlate rutineoppgaver til maskiner, slik at de kan fokusere på dypere analyser, eksemplifisert ved forbedringer innen maskinoversettelse for raskere dokumentbehandling. Til tross for utfordringer, kan AI revolusjonere hvordan beslutningstakere får tilgang til og samhandler med etterretning, med raske, kildebaserte svar på forespørsler.

Likevel introduserer det også risiko, spesielt i forhold til motstandere som Kina, som mangler personvernsrestriksjoner og gir dem tilgang til stordata. USA må beskytte sine AI-modeller og forberede seg på at motstandere prøver å kompromittere dem. Samarbeid om mottiltaksteknologier for AI og sikker modellutvikling er avgjørende. Med AI's økende betydning må USA tilpasse seg raskt eller risikere å havne bak konkurrentene. Institusjonell tilpasning, drevet av AI-integrasjonsforkjempere som sjefs-AI-offiserer, er viktig. Det hvite hus og kongressen gir rammer og finansiering for å støtte AI-fremgang innen nasjonal sikkerhet. Inkorporering av AI i etterretnings- og militæroperasjoner krever en balanse mellom teknologiske fordeler og beskyttelse av sivile friheter. Denne balansen krever tilsyn og kulturelle justeringer innen statlige enheter, med vekt på partnerskap med den private sektoren. Suksess i AI-kappløpet avhenger av å integrere innovasjoner fra privat industri fremfor å utvikle dem alene. Samarbeid, som NASA og IBMs geospatiale modell, viser effektive offentlig-private partnerskap. For å navigere i et konkurranseutsatt globalt landskap, må den amerikanske etterretningen og militæret utnytte AI, med fokus på raskere og mer omfattende etterretningsleveranser. Denne tilnærmingen vil gi de nødvendige innsiktene for beslutningstaking i en kompleks verden.