Neste måned vil EU introdusere sin banebrytende AI-lovgivning, EU Artificial Intelligence Act, som har som mål å regulere AI for å beskytte innbyggerne mot potensielle skader. Mens EU-lovgivere primært er opptatt av forbrukersikkerhet og spredning av deepfakes, har teknologibransjen kritisert lovgivningen og kalt den ufullstendig og kvelende. Loven klassifiserer AI i ulike risikokategorier og pålegger varierende grader av regulering, med minimal risikobruk som videospill unntatt. Høy risikoapplikasjoner, slik som biometrisk identifikasjon og offentlige tjenester, vil møte strengere reguleringer. Lovgivningen forbyr også AI-systemer som truer innbyggernes rettigheter, som de som brukes til bedrag eller profilering.

Reglene har møtt utfordringer på grunn av fremveksten av generative AI-modeller, og kritikere hevder at lovgivningen mangler klarhet, spesielt angående opphavsrett og innholdsansvar. Samsvarskostnader og den potensielle innvirkningen på små bedrifter er også bekymringer. Teknologiselskaper har fram til februar 2023 å overholde reglene om 'uakseptabel risiko' eller møte betydelige bøter. Videre sekundærlovgivning er nødvendig for å definere implementeringsdetaljer, med en stram tidsfrist.