Kina investerer tungt i militær kunstig intelligens (AI), med president Xi Jinping som prioriterer utviklingen for å heve Folkets frigjøringshær (PLA) til å matche eller overgå det amerikanske militæret. Selv om Kinas fremskritt vekker uro hos mange i Washington, står PLA overfor betydelige hindringer som utilstrekkelige treningsdata, testutfordringer og amerikanske eksportrestriksjoner på kritiske halvledere som driver AI. Selv om Kina overkommer disse tekniske problemene, kan interne organisatoriske og politiske barrierer hindre full utnyttelse av AI i militære operasjoner. PLAs hierarkiske kommandostruktur, under Xis sentraliserte ledelse, står i kontrast til USAs mer desentraliserte beslutningstaking, noe som potensielt hindrer raske, AI-assisterte beslutninger på slagmarken. Xis sentralisering kan begrense fleksibiliteten, slik det har blitt sett i hans konsolideringstiltak og kontroll over militære kommandostrukturer, noe som hindrer PLA i å utnytte AI. PLAs byråkratiske natur kompliserer adopsjonen av AI-verktøy, siden beslutningstaking forblir stivt hierarkisk, noe som begrenser lavere offiserers autonomi.

Dessuten kan overvåkingen av politiske kommissærer ytterligere forsinke AI-bruken dersom den er i konflikt med partiets direktiver. Selv om det er frykt for at Kina kan hevde seg for mye på AI, former disse politiske, ideologiske og kulturelle faktorene bruken på en annen måte enn i USA. For Washington er det avgjørende å forstå disse dynamikkene. Snarere enn å speile amerikanske strategier, vil Kinas politiske og militære kultur påvirke deres AI-utrulling. Derfor bør amerikanske beslutningstakere ikke bare følge med på Kinas teknologiske fremskritt, men også samarbeide med dem for å håndtere risikoene, med fokus på ansvarlig og effektiv bruk av AI i samsvar med strategisk stabilitet.