Ayad Akhtars fengslende nye skuespill, *McNeal*, på Lincoln Center Theater, utforsker nedgangen til en anerkjent forfatter og undersøker påvirkningen av store språkmodeller (LLM) på kreativitet og originalitet. Skuespillet markerer Robert Downey Jr. 's retur til scenen etter 40 år og stiller viktige spørsmål om AI's rolle i skriving og kunst. Akhtar, som vant en Pulitzer for *Disgraced*, erkjenner AI's transformerende kraft i kognisjon og skriving. I stedet for å avvise det helt, antyder han at det kan hjelpe menneskelige forfattere. Han og Downey, sammen med regissør Bartlett Sher, deltok i en livlig diskusjon om skuespillets temaer, som omfatter skjæringspunktet mellom AI og bredere spørsmål som identitet og kanselleringskultur. Karakteren Jacob McNeal legemliggjør kunstneres kamp for å navigere i et stadig skiftende kulturelt landskap. Akhtar refererer til innflytelsesrike forfattere og lurer på hvordan de ville ha reagert på moderne utfordringer.

Han formidler et engasjement for å forsvare kunsten, til tross for å erkjenne de etiske kompleksitetene pålagt av AI og bedriftsinteresser. Samtalen går over til effektiviteten av LLM i kreative prosesser, med Downey som bemerker at selv om de mangler nyansene av menneskelig kreativitet, kan de produsere interessante resultater. Sher understreker at essensen av regi og kunstnerisk tolkning forblir unikt menneskelig og er vanskelig å replikere gjennom teknologi. Mens de utforsker AI's implikasjoner for kreativitet, peker Akhtar på historiske precedenser for kunstnerisk påvirkning og appropriasjon, og sammenligner dagens landskap med Shakespeares praksis. Downey fremhever den potensielt transformative opplevelsen av live teater midt i fremveksten av digitale teknologier som *ABBA Voyage*, mens Akhtar forblir optimistisk om teaterets varige menneskelige forbindelse. Til syvende og sist reflekterer *McNeal* over utfordringene og mulighetene AI introduserer for kunstnerisk skapelse, med Akhtar som har til hensikt å autentisk integrere AI i sin kreative prosess. Diskusjonen deres understreker en tro på at selv om teknologi omformer landskapet, forblir den dype, menneskelige opplevelsen i teater uerstattelig.