Til tross for de omfattende diskusjonene om kunstig intelligens (AI) og dens potensiale til å revolusjonere samfunnet, er de økonomiske konsekvensene fortsatt uklare. AI tiltrekker seg betydelige investeringer, men utfallet er uforutsigbart. Daron Acemoglu, en nobelprisvinnende økonom og MIT Institute Professor, fokuserer forskningen sin på AIs samfunnseffekter, særlig innvirkningen på arbeidsmarkedene og produktiviteten. Hans nylige arbeid inkluderer en vurdering som antyder at AI kun vil bidra til beskjeden vekst i USAs BNP, og forutsier en økning på 1, 1 til 1, 6 prosent over det neste tiåret, med en årlig produktivitetsforbedring på cirka 0, 05 prosent. Denne projeksjonen står i kontrast til påstander om at AI dramatisk vil styrke veksten. Acemoglus analyse er basert på studier som viser at rundt 20 prosent av jobboppgavene i USA kan bli utsatt for AI-automatisering, med enkelte oppgaver innen datavisjon som kan automatiseres lønnsomt innen ti år.

Likevel understreker han at AIs lovede produktivitetsgevinster ikke har materialisert seg i den skalaen bransjen og media har forventet. Videre fremhever Acemoglu AIs doble potensial: den kan enten forbedre arbeidsproduktiviteten eller sikte mot å erstatte jobber ved å etterligne menneskelig intelligens. Han hevder at AI-utviklingen for øyeblikket er skjevt rettet mot automatisering fremfor styrking, og denne fokuseringen må balanseres for å fremme økonomisk vekst som kommer både arbeidere og eliten til gode. I tillegg til å undersøke AIs innvirkning, utforsker Acemoglu ideen om at rask teknologisk adopsjon ikke alltid er optimal. Langsommere integrering kan tillate bedre håndtering av AIs potensielle samfunnsulemper, som jobbfortrengelse eller personvernproblemer. Acemoglu foreslår at regjeringens regulering og reduksjon av AI-hypen kan legge til rette for en mer målt adopsjon. Til syvende og sist taler Acemoglu for gjennomtenkt bruk av AI-teknologier for å sikre at de bidrar positivt til samfunnet, i stedet for å kaste seg over innovasjoner som prioriterer effektivitet fremfor inkluderende økonomisk fremgang.