I desember 2025 lanserte McDonald's Nederland en juleannonse med tittelen «It's the Most Terrible Time of the Year», helt laget av kunstig intelligens. Annonsen hadde som mål å presentere et humoristisk og ukonvensjonelt perspektiv på vanlige juleybehag, og skilte seg ut fra de tradisjonelle varme og gledelige temaene som er typiske for festlige reklamer. Men den møtte raskt omfattende kritikk for sine urovekkende bilder og dystre tone, noe mange seere opplevde som sjokkerende og i strid med den vanlige julestemningen. Annonsen viste ulike julekatastrofer, men dens alvorlige og forstyrrende stemning klarte ikke å treffe riktig, og etterlot publikum med en ubehagelig følelse og skuffelse over mangelen på juleglede. Den negative reaksjonen var rask og tydelig både på sosiale medier og i offentlig debatt. Markedsføringsekspert Andrew Witts tilskrev annonsefiaskoen mangel på menneskelig tilsyn under produksjonen. Han forklarte at selv om AI kan generere innhold raskt og kreativt, mangler den den nyanserte forståelsen av menneskelige følelser og kulturelle kontekster som er nødvendig for å fremkalle passende følelser, spesielt i følsomme høytider som jul. Ifølge Witts mistet kampanjen den emosjonelle appellen fordi AI negligierte den menneskelige tilstanden, noe som resulterte i et kaldt og fremmedgjørende produkt i stedet for noe som føltes varmt og inkluderende. Som svar på den økende kritikken fjernet McDonald's Nederland raskt annonsen fra YouTube og andre digitale plattformer for å dempe skaden på merkevaren. Denne raske handlingen understreket selskapets erkjennelse av behovet for å tilpasse markedsføringsbudskapene til publikums forventninger og følelsesmessige følsomhet.

Witts bemerket også at mens reklamekontroverser noen ganger kan øke synligheten, kan negativ omtale på lang sikt skade et merkenes omdømme. Han oppfordret merkevarer til å utvise forsiktighet når de bruker generativ AI i markedsføring, særlig i kampanjer med stor emosjonell og kulturell betydning. Hendelsen viste hvor viktig menneskelig vurdering er i å styre AI til å produsere arbeid som ikke bare er innovativt, men også kulturelt bevisst og emosjonelt resonant. Dette tilfellet med McDonald's Nederland fungerer som en advarsel for selskaper som bruker generativ AI i reklame, og illustrerer risikoen ved å stole for mye på AI uten tilstrekkelig menneskelig inngripen, spesielt når det gjelder emosjonell tilknytning og kulturell sensitivitet. Etter hvert som AI-teknologien utvikler seg og spiller en økende rolle i kreative bransjer, må markedsførere finne en balanse mellom å utnytte dens muligheter og å bevare den viktige menneskelige faktoren som engasjerer og beveger publikum. Dette eksempelet utløste også bredere diskusjoner i markedsføringsmiljøet om de etiske og praktiske begrensningene ved AI i kreative prosesser. Fagfolk debatterte behovet for rammeverk som kan styre bruken av AI i markedsføring, og understreket at AI bør brukes for å forbedre kreativitet, ikke erstatte den emosjonelle intelligensen og kulturelle innsikten som mennesker bidrar med. Avslutningsvis viser McDonald's Nederlands mislykkede kampanje både løftene og fallgruvene ved AI-generert reklameinnhold. Det understreker nødvendigheten av at merkevarer kombinerer teknologisk innovasjon med forsiktig menneskelig tilsyn for å sikre at kampanjer skaper positive forbindelser, spesielt i følelsesladede perioder som jul. Fremover må bedrifter nøye vurdere hvordan de integrerer AI i sine kreative prosesser for å styrke, snarere enn svekke, relasjonen til kundene.