I 2025 opplevde sosiale medier en dyp Transformasjon da AI-genererte videoer raskt begynte å dominere plattformer som YouTube, TikTok, Instagram og Facebook. Denne eksplosjonen av AI-innhold bluttet grensene mellom virkelighet og fiksjon mer enn noensinne, og endret fundamentalt måten brukere engasjerer seg på og tolker online materiale. Det kunstig intelligente produserte innholdet var mangfoldig, eller alt fra morsomme og surrealistiske scener, som fiktive kaniner som hopper på trampoliner, til politisk ladet propaganda og svært sofistikerte deepfakes av kjendiser. Teknologiske fremskritt var sentralt for denne endringen. Ledende teknologiselskaper – inkludert OpenAI med sitt videosystem Sora, Googles Veo, Metas MovieGen, ByteDances CapCut og xAI’s Grok – presset grensene for videogenereringsteknologi. Disse verktøyene, integrert i populære AI-plattformer som ChatGPT, Gemini og Meta AI, gjorde det mulig for vanlige brukere uten spesialisert kompetanse å produsere utrolig realistiske og engasjerende videoer med bare noen få klikk. Denne demokratiseringen av videoproduksjon utløste en enorm økning av AI-genererte videoer som flommet inn i sosiale medier over hele verden. Den enorme mengden AI-innhold påvirket brukernes oppfatninger og samhandlingsmønstre dypt. Selv om mange videoer var åpenbart kunstige, fengslet de publikum gjennom underholdningsverdi, emosjonell resonans eller provoserende temaer. Den visuelle appellen i kombinasjon med algoritmestyrt målretting gjorde det mulig for annonsører å utnytte AI-videoer effektivt, noe som skapte betydelige inntektsstrømmer for sosiale medieplattformer. Likevel utløste den hurtige veksten i AI-genererte videoer kontroverser og bekymringer. Miljøforkjempere påpekte den betydelige energibruken og karbonavtrykket knyttet til å produsere store mengder videoinnhold via komplekse AI-modeller.

I tillegg ble algoritmene som sto bak produksjon og distribusjon av dette innholdet kritisert for å påvirke den offentlige diskursen, og til tider forsterke feilinformasjon og splittende propaganda. Dette var spesielt tydelig i politisk sensitive områder, som videoer med tidligere president Donald Trump, eller rasistisk materiale som sirkulerte i land som Frankrike. Forskere og eksperter advarte om de bredere samfunnsmessige konsekvensene av denne trenden. Den allestedsnærværende utbredelsen av AI-genererte videoer som fremmer forvrengte historier eller «alternative fakta» utgjør en alvorlig trussel mot samfunnets felles forståelse av virkeligheten. Denne utbredte feilinformasjonen undergraver grunnpilarene for sannhet og ansvarlighet som er kritiske i demokratiske systemer. Dessuten har rollen til sosiale medieplattformer og teknologiselskaper i å forhindre skade og opprettholde etiske normer blitt en sentral debatt i blant politikere og sivilsamfunn. Avslutningsvis var oppblomstringen av AI-genererte videoer i 2025 et veikskille i sosiale mediers historie. Selv om denne teknologien åpnet for nye kreative muligheter og underholdt millioner, innførte den også betydelige utfordringer knyttet til miljøpåvirkning, spredning av feilinformasjon og sosial tillit. Å takle disse komplekse problemene krever en samlet innsats fra teknologiprodusenter, plattformoperatører, reguleringsmyndigheter og brukere for å balansere innovasjon med integritet og bærekraft. Etter hvert som AI fortsetter å utvikle seg, øker også behovet for å diskutere dens virkninger på medier, politikk og kultur, og dette blir stadig mer presserende og viktig.