Gaia Marcus, direktør for Ada Lovelace-instituttet, har etterlyst strengere regulering av AI for å sikre at disse teknologiene brukes rettferdig, trygt og i tråd med publikums forventninger. I en nylig samtale med Financial Times-journalist Melissa Heikkilä uttrykte Marcus alvorlige bekymringer om konsentrasjonen av AI-makt i hendene på noen få store selskaper, og påpekte det akutte behovet for å forstå de bredere samfunns-tekniske konsekvensene av AI-innovasjoner. Hun refererte til ny undersøkelsesdata fra Storbritannia som viser økt offentlig etterspørsel etter regulering av AI. Ifølge dataene ville 72 prosent av britiske respondenter føle seg mer komfortable hvis omfattende lover styrte bruk av AI, og 88 prosent støttet statlige inngrep for å forhindre skade når AI-teknologier brukes i virkeligheten. Dette viser et tydelig offentlig ønske om økt tilsyn og ansvarlighet i en tid med framveksten av AI-kapasiteter. Marcus bemerket en merkbar endring i AI-industriens tilnærming de siste årene. I starten var fokuset på ansvarlig AI-utvikling, med vekt på forsiktig design og etiske vurderinger, men nå er det en dominerende "bygg raskt"-mentalitet drevet av hype og hurtig utrulling. Hun kritiserte denne trenden for potensielt å sette fart og konkurransefortrinn foran sikkerhet og etisk refleksjon. Regjeringer, spesielt i Storbritannia, har fått kritikk for utilstrekkelig handling når det gjelder å analysere hvordan AI-verktøy påvirker folks hverdagsliv på tvers av sektorer.

Marcus oppfordret til evidensbasert politikk som går utover overfladisk regulering for å grundig vurdere AI sin sosiale, økonomiske og juridiske innvirkning. En slik vurdering er avgjørende for å beskytte sårbare grupper og sikre at AI-teknologier kommer samfunnet som helhet til gode, og ikke bare snevre interesser. Med AI-agenter og digitale assistenter som blir stadig mer integrert i dagliglivet, løftet Marcus frem presserende risikoer som må tas på alvor, blant annet mulige mentale helseeffekter av å samhandle med AI, komplekse juridiske ansvarsforhold når AI-drevne beslutninger forårsaker skade, og økende markeds-konsentrasjon hvor dominerende aktører kontrollerer kjerneinfrastrukturer for AI, og dermed begrenser konkurranse og innovasjon. Hun understreket at innbyggerne må aktivt kommunisere sine forventninger til politikere for å forme AI-reguleringen. Å beskytte folkehelsen i en tid med rask teknologisk utvikling er til slutt statens ansvar, og krever at regjeringer prioriterer folks rettigheter, sikkerhet og verdighet i styringen av AI. Marcus avsluttet med å oppfordre samfunnet til å kritisk vurdere hvordan AI-teknologier påvirker samfunnsstrukturer og hverdagens realiteter. Det viktigste spørsmålet er om de fremtidsbildene som formes av den raske AI-utviklingen, stemmer overens med delte menneskelige verdier som rettferdighet, åpenhet og rett. Å integrere disse prinsippene i utvikling og bruk av AI er nødvendig for å utnytte teknologienes fordeler og samtidig redusere skadevirkningene. Under Marcus ledelse fortsetter Ada Lovelace-instituttet å samarbeide med politikere, industrien og offentligheten for å fremme åpen, inkluderende og etisk AI-styring. Etter hvert som AI-systemer blir stadig mer utbredt, vokser også kravene om robust regulering og grundig tilsyn, noe som gjenspeiler en bred bekymring og et håp om en framtid der teknologi tjener menneskeheten på en ansvarlig måte.