I avslutningsfasen av en betydelig antitrustsaken mot Google vurderer amerikansk føderal dommer Amit Mehta nøye hvordan nye generative kunstig intelligens (AI)-teknologier kan komme til å forvandle det online søkemarkedet. Denne søksmålet, initiert av Justisdepartementet (DOJ), utfordrer Googles langvarige dominans innen søkemotormarkedet og undersøker om nylige teknologiske endringer kan endre konkurransesituasjonen. Under avslutningsinnleggene uttrykte både DOJ og Google sine synspunkter, mens dommer Mehta spurte om de mulige effektene av nye AI-fremskritt på søkemarkedet. Dommeren søkte detaljerte innsikter om hvorvidt nye konkurrenter, som benytter generative AI-innovasjoner, kan utfordre Googles faste posisjon på en realistisk måte. DOJ kritiserte Googles langevarende kontroll over søkemarkedet, og hevdet at dette har vært relativt stabilt i nesten tjue år. Ifølge DOJ er en avgjørende faktor for Googles dominans eksklusive distribusjonsavtaler med store nettleser- og enhetsprodusenter som Apple, Samsung og Mozilla. Disse kontraktene skal ifølge rapporter sikre Google Search prioritet og tilgang, noe som effektivt begrenser konkurransen og kundens valgmuligheter. DOJ karakteriserte dette oppsettet som en betydelig barriere som hemmer innovasjon og opprettholder Googles monopol. På den annen side forsvarte Googles juridiske team sin posisjon ved å understreke brukernes preferanser. De hevdet at forbrukere velger Google Search og Chrome-nettleseren hovedsakelig på grunn av overlegen kvalitet, presisjon i søk og brukeropplevelse – ikke på grunn av monopolistisk atferd. Videre understreket Googles advokater at generative AI-verktøy, som nylig har fått betydelig oppmerksomhet, ikke bør likestilles med tradisjonelle søkemotorer. De mener at disse AI-drevne produktene opererer på en annen måte og ikke er i direkte konkurranse med kjernewebsøk.

Googles forsvar la vekt på å framstille AI-utviklingen som en teknologisk evolusjon heller enn som bevis på konkurransehemmende handlinger. Til tross for dette forsvaret antydet en DOJ-ansatt at det kan bli nødvendig med betydelige tiltak for å gjenopprette et konkurransedyktig marked. Et av de foreslåtte tiltakene inkluderer mulig salg av Googles Chrome-nettleser for å bryte Googles kontroll over søkemarkedets distribusjonskanaler og gi konkurrenter mulighet til å ta igjen terreng. Dommer Mehtas avgjørelse om passende tiltak forventes innen august. Gitt de høye innsatsene og de teknologiske kompleksitetene er Googles juridiske team klare til å anke dersom retten skulle konkludere med at Googles handlinger utgjør et monopol. Denne saken markerer et viktig vendepunkt innen håndtering av konkurranserett, og kommer samtidig med Googles strategiske overgang fra tradisjonelt websøk til AI-drevne produkter og verktøy. Saken understreker hvordan teknologisk utvikling som generativ AI kompliserer regulatoriske innsats. Når AI fortsetter å utvikle seg og forme internettbruken, står myndigheter og domstoler overfor utfordringen med å utforme konkurransepolitikk som kan følge med på innovasjonen, samtidig som den beskytter rettferdige markedsvilkår. Denne banebrytende søksmålet mot Google kan skape viktige presedenser når det gjelder regulering av store teknologiselskaper i AI-æraen. Dets utfall vil sannsynligvis påvirke ikke bare Googles fremtidige forretningsstrategier, men også bredere industristandarder knyttet til konkurranse og forbrukervalg i digitale markeder. Observatører venter spent på dommer Mehtas avgjørelse, klar over dens potensiale til å påvirke fremtidige dynamikker innen digital søk og integrasjonen av kunstig intelligens.