I en nylig kronikk i New York Times uttrykte Dario Amodei, administrerende direktør i Anthropic, bekymring for et republikansk-leiert forslag om å innføre et tiårig forbud mot statlig AI-regulering. Denne moratoriet er del av bredere lovgivning om skattelettelser støttet av tidligere president Trump, som har som mål å forhindre fremvoksende AI-regulering på delstatsnivå over hele landet. Amodei kritiserte totalforbudet som for enkelt og utilstrekkelig nyansert til å håndtere den raske utviklingen og kompleksiteten i AI. Han hevdet at et tiårig moratorium ikke bare vil hindre enkelte delstater i å innovere og regulere AI ansvarlig, men også gjøre det vanskeligere å utvikle en samordnet nasjonal politikk som følger med den teknologiske og etiske utviklingen. Å forhindre statene i å etablere rammeverk kan utilsiktet forsinke utviklingen av mer avanserte og gjennomtenkte styringsmodeller, som er viktige for effektiv AI-tilsyn. I stedet for et direkte forbud, anbefaler Amodei en balansert tilnærming som fokuserer på føderale krav til åpenhet. Slike standarder vil kreve at AI-utviklere offentliggjør testmetoder og risikohåndteringsstrategier, spesielt de som er relevante for nasjonal sikkerhet. Denne åpenheten skal sikre at AI-systemer vurderes grundig med hensyn til sikkerhet og etikk før de tas i bruk i offentlige eller sensitive områder. Amodei understreket at AI-selskaper har et kritisk ansvar for å garantere at modellene deres er sikre og pålitelige før de slippes ut i offentligheten.

Han påpekte at Anthropic, sammen med OpenAI og Google DeepMind, frivillig har tatt i bruk enkelte praksiser for åpenhet rundt intern forskning, testing og sikkerhetsvurderinger, noe som viser en forpliktelse til ansvarlig AI-utvikling. Han erkjenner imidlertid at frivillige tiltak kan bli utilstrekkelige etter hvert som AI-modeller blir mer komplekse og næringsinteresser utvikler seg, og antyder at formell lovgivning kan være nødvendig for å institutionalise åpenhet og ansvarlighet. Uten slike lover, kan bedriftsmotivasjoner komme i konflikt med offentlig sikkerhet, og føre til uetisk bruk av AI. Debatten om AI-regulering intensiveres i takt med teknologiske fremskritt, og utgjør en ny utfordring for politikere som skal balansere innovasjon med offentlig sikkerhet. Republikansk støttede moratorier forsøker å forhindre fragmenterte delstatslover som kan hemme etterlevelse og innovasjon, men kritikere som Amodei advarer om at ensartede tilnærminger kan overse AI’s nyanserte utfordringer. Hans kronikk oppfordrer til en balansert reguleringsramme som fremmer innovasjon samtidig som den krever åpenhet og sikkerhetsprotokoller. Dette skal sikre at AI’s fordeler utnyttes uten å kompromittere sikkerhet eller etikk, og reflekterer en bredere enighet om at samarbeid mellom føderal, delstats- industri- og offentlig sektor er avgjørende for å få politikken i takt med AI-utviklingen. Dette spørsmålet speiler en større global politisk dilemma: å regulere teknologier som er disruptive og utvikler seg raskere enn lovgivningen vanligvis gjør. Fleksible regler kombinert med proaktiv åpenhetskrav kan være en lovende vei videre. Kort sagt fremhever Dario Amodei kompleksiteten i AI-styring og oppfordrer politikere til å revurdere totalforbud som kan hindre viktig reguleringsinnovasjon. Ved å fremme føderal åpenhet og ansvarlighet blant AI-utviklere, ønsker hans syn å bidra til et tryggere, mer pålitelig AI-miljø, som balanserer teknologisk fremgang med samfunnets beste.