Regjeringer over hele verden tar i økende grad i bruk blockchain-teknologi som et transformerende verktøy for å forbedre offentlige tjenester. Kjært barn har mange navn, og blockchain er vel kjent for å muliggjøre kryptovalutaer, men nå brukes det også til å øke åpenhet, redusere svindel og forbedre effektiviteten innen viktige områder av offentlig administrasjon. En særlig lovende bruk av blockchain er i modernisering av valgsystemer. Tradisjonelle valg systemer har utfordringer med sikkerhet, åpenhet og tilgjengelighet. Blockchain-baserte stemmeplattformer har som mål å skape manipulasjonsfrie systemer som opprettholder valgintegritet ved å tillate gjennomsiktig opptelling av stemmer og sanntidsverifisering, og dermed minimere manipulasjon og svindel. De uforanderlige blockchain-registrene gir et pålitelig revisjonsspor, noe som øker offentlig tillit til valgresultatene. Utover valg, drar også landregistre nytte av integrering med blockchain. Eiendomsregistreringssystemer verden over har ofte problemer med tvister og svindel. Blockchain sitt desentraliserte register tilbyr en sikker, gjennomsiktig og varig måte å dokumentere eierskap på, tilgjengelig for autoriserte parter og som reduserer risikoen for forfalskning. Digitalisering av landregistre på blockchain effektiviserer overføringer av eiendommer, løsner opp i tvister mer effektivt, og forbedrer påliteligheten til landregistre. Blockchain fremmer også offentlige registerhåndtering. Regjeringens databaser inneholder sensitive personlige og juridiske dokumenter som krever høy sikkerhet og autentisitet.

Blockchain sin desentraliserte plattform sikrer dataintegritet og forhindrer uautoriserte endringer, noe som er avgjørende for å opprettholde fødselsattester, vielseslisenser, akademiske sertifikater og andre viktige dokumenter. Fordelene med blockchain i offentlige tjenester går utover bare åpenhet og sikkerhet. Automatiserte prosesser gjennom blockchain-baserte smarte kontrakter reduserer byråkratiske forsinkelser og administrative kostnader. Disse kontraktene utfører forhåndsdefinerte handlinger når betingelser er oppfylt uten mellomledd, noe som gjør offentlige tjenester raskere og mer effektive. Flere land har lansert pilotprosjekter eller fullskala implementeringer for å utnytte blockchain sitt potensial. Estland bruker i stor grad blockchain for å sikre sin nasjonale digitale infrastruktur og e-forvaltning. På samme måte eksperimenterer De forente arabiske emirater og Sveits med blockchain i landregistre og velferdsprogrammer. Men innføringen av blockchain i offentlig sektor møter utfordringer, blant annet behovet for teknologisk infrastruktur, reguleringsrammer og offentlig aksept. Å balansere personvern med åpenhet er også komplekst. Til tross for disse hindringene vokser drivkraften, ettersom blockchain lover å revolusjonere styring og offentlig administrasjon. Avslutningsvis blir blockchain-teknologi et viktig verktøy for regjeringer som ønsker å tilby mer transparente, sikre og effektive offentlige tjenester. Dets anvendelser innen stemmegivning, landregistre og arkivhåndtering peker mot en ny epoke med digital styring. Når regjeringer fortsetter å investere og løse implementeringsutfordringene, kan innbyggerne forvente økt tillit, større deltakelse, forbedret tjenestelevering og mindre svindel i offentlige prosesser.