Nylig diskuterte jeg Pakistans fremvoksende rolle innen kryptoverdenen med Raza Rumi på Naya Daur TV. Kjernen i blockchain er et revolusjonerende digitalt registreringssystem—trygt, desentralisert og distribuert over mange datamaskiner uten avhengighet av en sentral myndighet. Forestill deg det som en delt notatbok hvor hver transaksjon eller kontrakt er permanent registrert, synlig for autoriserte parter, og uforanderlig. Kryptovalutaer som Bitcoin er bare én del av blockchain-teknologien; dens anvendelser strekker seg mye lenger, inkludert sporing av forsyningskjeder, låneadministrasjon og eiendomsregister. Det er viktig å skille mellom kryptovalutaer, som alltid preger overskriftene, og det bredere potensialet til blockchain, som tilbyr både muligheter og utfordringer. Blockchain oppstod i 2008, skapt av den gåtefulle Satoshi Nakamoto—muligens en individ eller gruppe—med visjon om å forstyrre banker og mellomledd ved å skape tillitløse systemer. Men, innen midten av 2025, er denne visjonen fortsatt ufullkommen: lovende i teorien, men hemmet av trege transaksjonshastigheter, sikkerhetsrisikoer og uklare praktiske fordeler. Teknologien er fortsatt under utvikling og bør vurderes med en kritisk holdning. **Oppstart og Hype** Under finanskrisen i 2008 foreslo Satoshi Bitcoin, og banet vei for den første kryptovalutaen støttet av blockchain, designet for å tillate elektroniske transaksjoner uten å stole på en mellommann. Nakamoto forble anonym etter at han lanserte Bitcoins første blokk i januar 2009, med en overskrift som kritiserte bankenes redningspakker—en symbolsk handling mot sentralisert finanskontroll. Satoshi forsvant i 2010, og etterlot seg rundt en million Bitcoin, ment å gi finansielt tilgang til de uten bankkonto. I 2015 lanserte Vitalik Buterin Ethereum, som utvidet blockchain sin anvendelse gjennom “smarte kontrakter”—selvutførende avtaler som ligner automatiserte salgsautomater for lån eller eiendomstransaksjoner. Kryptoboomet i 2017 førte til gigantiske investeringer og spekulativ hets. Utenom kryptoverdenen begynte store selskaper som Walmart å bruke blockchain for å følge matsikkerhet, og IBM’s Food Trust-initiativ fulgte etter, rost for å øke gjennomsiktigheten i forsyningskjeder. Tradisjonelle banker tok forsiktig del: JPMorgans Jamie Dimon var innledningsvis kritisk, men lanserte senere Onyx i 2020 for å bruke blockchain til finansielle forbedringer. **Markedsutvikling og Betydning** Det globale blockchain-markedet—som inkluderer programvare, nettverk og tjenester—vokste fra 12, 4 milliarder dollar i 2023 til et forventet 20, 1 milliarder i 2024, med prognoser om 248, 9 milliarder innen 2029. Til tross for rask vekst er dette fortsatt lite sammenlignet med de 7, 5 billioner dollar som håndteres daglig i tradisjonell finans. Plattformen Decentralisert Finans (DeFi), en annen blockchain-innovasjon som muliggjør bankløs lån og handel, forventes å overskride 100 milliarder dollar innen 2025. Men ikke alle investeringer lykkes; noen initiativer forsvinner uten betydelig innvirkning. Over 100 nasjoner, inkludert Kina og europeiske land, utforsker digitale sentralbankmynter (CBDC-er) basert på blockchain for sikre og effektive betalinger. **Institutionell Adopsjon** Store banker og myndigheter unngår kryptorelasert volatilitetsrus, og bruker heller blockchain for å modernisere gamle systemer. JPMorgan Chase, som tidligere var skeptisk, tok i bruk blockchain med Onyx, som muliggjør raske betalinger med JPM Coin og et nettverk koblet til over 400 banker. Goldman Sachs tilbyr kryptohandel til institusjonelle kunder og tester blockchain for å fremskynde obligasjetransaksjoner, noe som lover kostnadsbesparelser og tidsgevinster. BNY Mellon og HSBC satser på digitale aktivaløsninger og gullhandel med blockchain. Citibank bruker teknologien til verdipapirbehandling. Regjeringer tester også CBDC-er basert på blockchain; USAs Federal Reserve sin FedNow, lansert i 2023, forbedrer transaksjonshastighetene, inspirert av blockchain. I stedet for det anarkistiske idealet Satoshi forestilte seg, tilpasser disse institusjonene blockchain innenfor strenge regler. **Case Study: DBS Banks Praktiske Bruk av Blockchain** Singapore’s DBS Bank er et eksempel på kontrollert bruk av blockchain. I motsetning til Bitcoins offentlige register, bruker DBS private blockchains tilgjengelig kun for betrodde deltakere. I oktober 2024 lanserte DBS “DBS Token Services, ” som integrerer blockchain med betalingsplattformen for å muliggjøre øyeblikkelig, døgnet rundt oppgjør. En pilot med Ant International brukte “Treasury Tokens” for sømløst å overføre penger på tvers av valutaer uten banktidsbegrensninger. DBS samarbeidet også om å distribuere tilskudd via smarte kontrakter, noe som sikrer åpenhet og automatisert tildeling til kvalifiserte teknologiselskaper. Siden 2020 har DBS Digital Exchange håndtert digitale obligasjoner, aksjer og kryptolagring på en sikker og overholdende måte, og balansert åpenhet med reguleringskrav. Ifølge Lim Soon Chong i DBS, gjør denne tilnærmingen det mulig å betjene kunder effektivt samtidig som kostnader og forsinkelser reduseres. **Potensiell Bruk av Federal Reserve for Statssaner fra Treasury** Kan USAs Federal Reserve bruke blockchain på samme måte for dets 27 trillioner dollar store statsobligasjonsmarked?Per i dag er handel og registrering treg og mellomledd-basert.

Blockchain kan tilby en ugyldiggjøringsbestandig, umiddelbar registeringsløsning som er synlig for alle involverte, og forbedre klarhet og effektivitet. Fed kan velge en privat blockchain, noe som sikrer kontroll og regelverksoverholdelse, i motsetning til den åpne kryptomodellen. Prosjektet Guardian, med deltakelse fra Fed og banker som DBS, undersøker dette potensialet, med mål om å akselerere prosesser og redusere utgifter. Utfordringene er imidlertid betydelige—det kreves uknuselig sikkerhet, skalerbarhet og klar regulering. Som Fed-governør Michelle Bowman bemerket i 2024, må innovasjon balanseres med sikkerhet. Blockchain er ennå ikke klar til å revolusjonere obligasjonsmarkedene, men en forsiktig tilnærming som DBS sitt eksempel gir håp. **Utfordringer og Mangler** Kryptovalutaer er fortsatt volatile, ustabile og langt fra vanlig penger, der daglig volum (~$100 milliarder i 2025) er små sammenlignet med tradisjonell finans (~$7, 5 trillion). Som ECB-president Christine Lagarde sa i 2021, er crypto mer et show enn en systemisk trussel. Blockchain-nettverk lider av treg transaksjonshastighet—Bitcoin håndterer 7 transaksjoner i sekundet, Ethereum rundt 30, mens Visa gjør omtrent 1 700. Energiforbruket er enormt; Bitcoin-mining alene bruker rundt 150 terawatt-timer årlig, tilsvarende et lite land, noe som førte til at Elon Musk stanset Teslas Bitcoin-betalinger i 2021. Kriminell aktivitet er en alvorlig bekymring. I 2023 mottok ransomware-aktører 449, 1 millioner dollar i kryptobetalinger, som utnytter blockchain’s pseudonymitet. Høyt profilert hacking som Mt. Gox (tapt 450 millioner dollar i 2014), Poly Network (610 millioner i 2021) og Wormhole (320 millioner i 2022) avslører svakheter. Sikkerhetseksperter erkjenner at blockchainens kjerne er sikker, men applikasjonene oppå er ofte svake lenker. **Er Blockchain Alltid Nødvendig?** Ofte er tradisjonelle databaser—raskere og billigere—bedre for mange overvåkingsbehov, som helseregistre eller stemmegivning. Private blockchain-løsninger som DBS sine avviser det opprinnelige konseptet om tillitløse systemer, noe som fikk Microsofts Bill Gates til å bemerke i 2018 at mange blockchain-prosjekter er “løsninger som leter etter et problem. ” Transaksjonsgebyrer på plattformer som Ethereum kan bli uforholdsmessig høye. Reguleringstrykket øker: Kina forbyr kryptovaluta fullstendig, og USA skjerper kontrollen. Tidligere Goldman Sachs-leder Gary Cohn pekte på store juridiske risikoer i 2022, men noen nisjer—som DBS sin tilnærming og deler av DeFi—viser fornuftige brukstilfeller. **Konklusjon** Innen mai 2025 følger blockchain en todelt bane. Markedets raske vekst—fra 12, 4 milliarder dollar i 2023 mot mulige 248, 9 milliarder innen 2029—hviler på å overvinne tekniske, sikkerhets- og regulatoriske hinder. Kriminalitet, rettslig usikkerhet og nye trusler som kvantecomputing, påpekt av Michio Kaku, lurer i horisonten. Selv om kryptomarkedet fortsatt er lite i forhold til tradisjonell finans, gir institusjonelle bruk som DBS sin private blockchain og mulige Fed-implementeringer forsiktig optimisme. Satoshis visjon—å skape et kontantsystem uten mellomledd for å gi banktilgang til de uten—er fortsatt inspirerende, som også Refleksioner av Vitalik Buterin og institusjonelle eksperimenter viser. Men entusiasmen må modereres. Kryptovaluta er ikke ekte penger; spekulasjon og kriminalitet undergraver løftet. Store hacking-hendelser avdekker kritiske svakheter. Eksperter som Ray Dalio og Joseph Stiglitz advarer mot hype og bobler. Blockchain har stort potensial til å modernisere finans og forsyningskjeder, men må overvinne alvorlige hastighets-, energibruks- og sikkerhetsproblemer. Lederskikkelser som Janet Yellen, Bill Gates og Christine Lagarde oppfordrer til forsiktighet. Til syvende og sist er blockchain et kraftfullt, men ufullkommen verktøy—og bør testes grundig før blind tillit.