BRICS-landene—Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika—blir stadig mer tydelige i sine meninger om utfordringene og mulighetene som kunstig intelligens (AI) byr på. De legger vekt på det akutte behovet for å begrense overdreven datainnsamling og sikre rettferdig kompensasjon for innhold som brukes til å trene AI-systemer. Dette uttrykker deres bekymring for store teknologiselskaper, hovedsakelig fra rikere land, som i stor grad har unngått å betale opphavsrettsgebyrer for data brukt i AI-utvikling. AIs raske utvikling påvirker sektorer som helsevesen, finans, landbruk og utdanning over hele verden. Men det reiser også viktige spørsmål rundt personvern, rettigheter til immateriell eiendom og rettferdige økonomiske fordeler. For BRICS-landene er disse problemene spesielt presserende på grunn av deres voksende digitale økonomier og store befolkninger som bidrar til og påvirkes av AI-teknologi. Et sentralt stridstema er eierskap og bruksrettigheter til data brukt i AI-trening. Store teknologibedrifter har hatt tilgang til enorme mengder brukeregenerert og offentlig data uten å gi tilstrekkelig kompensasjon til skaperne, noe som har ført til debatter om opphavsrett og rettferdig betaling, spesielt ettersom AI-genererte resultater genererer store overskudd. BRICS hevder at uten riktige reguleringer vil ulikheten i tilgang til data og fordeler øke kløften mellom utviklede og utviklingsland. De etterlyser internasjonale styringsrammer for AI som beskytter innholdsprodusentenes rettigheter og gir enkeltindivider kontroll over sin personlige informasjon.

Disse rammene bør også inneholde vern mot overdreven eller ulovlig datainnsamling som kan føre til personvernbrudd og misbruk. I tillegg jobber BRICS for større åpenhet og ansvarlighet innen AI, og oppfordrer til regler som krever klarer opplysninger om datainnsamling, -prosessering og -bruk i AI-trening. De ønsker også mekanismer som gjør det mulig for enkeltpersoner å søke rettferdighet hvis de blir skadet eller misbrukt. Denne debatten utspiller seg i en tid preget av økende geopolitiske og økonomiske spenninger, hvor teknologi både er et verktøy for vekst og et felt for maktkamp. BRICS har som mål å forme AI-utviklingen slik at den respekterer nasjonal suverenitet, støtter bærekraftig utvikling og fremmer en mer inkluderende global økonomi. Utover å kjempe for datarettigheter og riktig kompensasjon investerer disse landene også i egne AI-evner for å utvikle lokale løsninger som tar for seg deres unike sosiale og økonomiske utfordringer. Ved å fremme innenlandsk innovasjon og juridiske rammer som er i tråd med deres verdier, håper BRICS å redusere avhengigheten av utenlandsk teknologi og styrke sine digitale infrastrukturer. Deres krav om rettferdig kompensasjon og etikk i databruk er i tråd med bredere internasjonale krav om bedriftsansvar og teknologidemokratisering. Samlet sett understreker BRICS at AIs transformative kraft ikke skal komme på bekostning av utnyttelse, ulikhet eller individuelle friheter. Fremover kan BRICS’ diskusjoner om styring av AI forme globale politikker ved å oppmuntre til flerlandsavtaler som prioriterer rettferdighet, respekt for immaterielle rettigheter og beskyttelse av personlig data i den digitale tidsalderen. Deres standpunkt oppfordrer teknologigiganter og politikere over hele verden til å revurdere utviklingen, bruken og reguleringen av AI. Kort oppsummert leder BRICS-landene en forkjemperrolle for balansert AI-styring som begrenser overdreven datainnsamling, sikrer rettferdig kompensasjon til dataskaperne og beskytter personvernet. Deres innsats viser utviklingslandenes vilje til å sikre en plass i det stadig skiftende AI-landskapet og fremme en rettferdig og etisk teknologisk fremtid for alle.