Et økende antall eksperter advarer om at matbedrageri stille og rolig tapper den globale matindustrien for opptil 50 milliarder dollar årlig, og utgjør alvorlige helserisikoer for forbrukerne også. Bransjeinnsidere antyder at blockchain-teknologi kan være en løsning for å forhindre forfalskede og forurensede produkter. Imidlertid krever implementering av slike systemer i komplekse forsyningskjeder betydelige investeringer og nøye strategisk planlegging. Matbedrageriets påvirkning Matbedrageri innebærer å lure kjøpere om innholdet i maten deres. Det spenner fra å blande billige oljer i olivenolje til å tilsette farlige stoffer som melamin i melk. For eksempel rapporteres det om en melkeskandale i Kina i 2008 som førte til sykdom blant over 300 000 spedbarn. Ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) er matbedrageri en bevisst handling for å villede forbrukere om kvaliteten eller ingrediensene i innkjøpt mat. Selv om matbedrageri bare utgjør en liten del av den 12 billioner dollar store matsektoren, kan dets økonomiske konsekvenser sammenlignes med et land som Malta. Forbrukertilliten svekkes, merkevarer lider, og selv legitime gårder og butikker kan lide under skandaler med bedrageri. Nylige tilfeller av matbedrageri er dokumentert over hele Asia og Stillehavsregionen. (Kilde: FAO) Blockchain forbedrer åpenhet Blockchain fungerer som en offentlig hovedbok hvor hvert ledd i forsyningskjeden er registrert og sikret. Walmart har for eksempel brukt Hyperledger Fabric til å spore svinekjøtt i Kina og mango i USA, noe som har redusert sporingsperioden fra dager til sekunder. Dette gjør det mulig å identifisere forurensede produkter umiddelbart når de entrer forsyningskjeden. Når data er lagt inn, kan de ikke endres eller slettes på blockchainen, og gir forbrukere og inspektører en uforanderlig oversikt fra gård til bord. Teknologieksperter mener at slik åpenhet avskrekker svindlere som er avhengige av hemmelighold. Myndigheter beskriver matbedrageri som en bevisst villedning av matprodukter—enten ved å tilsette billigere ingredienser, erstatte dårligere varer eller falske merkelapper—for å lure forbrukere for finansiell gevinst. (Bilde: Gemini. ) Utfordringer med kostnad og kompleksitet Implementering av blockchain-løsninger er imidlertid hverken billig eller enkel. Bedrifter må dekke kostnader til programvare, maskinvare, opplæring og sensorer som trengs for å legge inn data i blockchainen.

Feilaktige eller manipulert utstyr kan kompromittere dataintegriteten. Oracles som kobler virkelige hendelser til blockchainen er sårbare for hacking. I tillegg nøler noen bedrifter med å dele detaljert informasjon på grunn av konkurransehensyn. Regelverk rundt blockchain og matkjedetransparens i mange regioner er fortsatt uklare. Å koordinere alle aktører—fra bønder og fraktselskaper til forhandlere—krever betydelig tid og økonomiske ressurser. Estimater antyder at oppstart av et stort system kan koste millioner av dollar for viktige interessenter. Fremtidige muligheter for adopsjon Organisasjoner som TE-Food og Provenance, i samarbeid med bransjegrupper, gjennomfører pilotprosjekter med bønder, distributører og forhandlere for å teste blockchain-applikasjoner. Opplæringsprogrammer er underveis. Noen regjeringer i EU og Asia diskuterer tydeligere regler for matkjedetransparency. Eksperter anbefaler å starte med småprosjekter rettet mot spesifikke produkter eller regioner for raskt å vise verdi. Vellykkede piloter kan motivere til bredere deltakelse. Fremover Matbedrageri er fortsatt en betydelig utfordring. Selv om verktøy som blockchain har stort potensial til å bekjempe det, er kostnadene høye. Effektiv bruk av blockchain krever å adressere svakheter i kalde kjeder, å bryte ned data sulter og etablere klare regler. Investering i pålitelige sensorer, sikre oracles og sterke samarbeid er essensielt. Når disse elementene er på plass, kan blockchain bidra til å redusere matbedrageri betydelig. Fram til da forblir beskyttelse av forbrukere og sikring av matforsyningen en krevende oppgave. Fremhevet bilde: SafeFood; diagram: TradingView.