Hvorfor utforsker sentralbanker blokkjeder? Sentralbanker går forsiktig inn i blockchain-området, ikke på grunn av trender, men fordi hele pengeinfrastrukturen – fra oppgjenningsnettverk til verdihåndtering – i økende grad blir kodet inn i programvare. Finanssektoren tokeniserer pengemarkedsfond, statsobligasjoner og til og med bankinnskudd. Ifølge Atlantic Council undersøker eller pilotere nå 134 jurisdiksjoner digitale sentralbankvalutaer (CBDC), en kraftig økning fra 35 i 2020. Kommersiell banking advarer om at uten muligheten til å overføre tokeniserte innskudd over offentlige blokkjeder som Solana eller private ledgere som R3 Corda, risikerer de å bli foreldet. Sentralbankene fokuserer på to hovedspørsmål: Kan tradisjonelle operasjoner som åpne markedskjøp, stående fasiliteter og reservekompensasjon fungere hvis reserver og obligasjoner blir smarte tokens?Og kan pengestrømmen forbedres når pengepolitikkmekanismer er direkte innebygd i koden?Disse spørsmålene ligger til grunn for initiativer som Project Pine, Singapores Project Guardian, Bank of Englands wholesale CBDC sandbox og Japans flerårige pilot for detalj-CBDC. Hva er tokenisert pengepolitikk? Tokenisert pengepolitikk refererer til at sentralbankens eiendeler og forpliktelser er representert som programmerbare tokens på en distribuert ledger-plattform. Bank for International Settlements (BIS) beskriver et økosystem hvor penger og verdipapirer eksisterer på en felles ledger, med pengepolitiske handlinger utført av smarte kontrakter, og erstatter tradisjonelle, batch-baserte prosesser brukt i sanntids oppgjørssystemer som RTGS (real-time gross settlement). I dette systemet er styringsinstrumenter kodet: reserve-renteutbetalinger blir automatiserte kuponger som krediteres ved hver blokkavslutning; repo- og reverse-repo-avtaler er betingede aktivaswapper som selv opphører ved forfall; sikkerhetsmarginer blir justerbare parametere som umiddelbart påvirker alle motparter. Project Pine demonstrerte disse konseptene ved bruk av ERC-20 tokens på en tillatt Ethereum-kompatibel blockchain. Forskjeller fra tradisjonell pengepolitikk Konvensjonelle systemer som Fedwire eller Bank of Englands RTGS opererer i separate nattlige batcher som krever manuell intervensjon. I motsetning til dette oppgjør synkroniseres transaksjoner atomisk innen sekunder, med immutable revisjonsspor og mulighet for umiddelbare justeringer av politikk uten å vente på at megleres handler skal fullføres. BIS påpeker at integrasjonen av eiendeler og oppgjør på én ledger reduserer operasjonell risiko og forsinkelse. Forståelse av Project Pine Project Pine, lansert høsten 2024 av BIS Innovation Hub og New York Fed, utviklet et prototypverktøysett som gjør det mulig for sentralbanker å teste om vanlige verktøy – rente på reserver, repo-operations og aktivakjøp – kan implementeres via smarte kontrakter i blockchain-miljøer. Publisert i mai 2025, kjørte det simuleringer som etterlignet rolige og kriseaktige forhold: - Under normale forhold ble en én-dags reverse-repo automatisk tømt reserver til forhåndsbestemte renter. - Under likviditetsstøt ble en nød-låneordning aktivert innen sekunder for å stabilisere rentene. - Kjøp av eiendeler involverte umiddelbar aksept av bud, beregning av tildelinger og oppgjør av digitale reserver for tokeniserte obligasjoner. Testene involverte simulerte kommersielle banker og en programmerbar blockchain-plattform som automatiserte betalinger, verdsettelse av sikkerhet og pengepolitiske tiltak – og viste hvordan et døgnåpent tokenisert finanssystem kan fungere. Felles globale innsats Andre sentralbanker driver lignende piloter. Singapores Project Guardian (midlertidig frakoblet fra 24. mai 2025) testet tokeniserte innskudd og statssonder i live repo-handel på delte distribuerte ledgerer uten bruk av Swift.

Bank of England har en dobbel strategi som tillater tokenisert storstedsmone på siden av RTGS-balanser; guvernør Andrew Bailey understreket beredskapen for en wholesale CBDC hvis tokeniserte innskudd svikter. Japans pilot for detalj-CBDC, nå i en live-fase, bygger infrastruktur som støtter titusenvis av transaksjoner i sekundet og inkluderer personvernsfunksjoner for å gi kasseaktig anonymitet. Sammen viser disse initiativene at programmabilitet, sanntidstransparens og atomært oppgjør er praktisk og effektivt. Utfordringen er likevel å finne ut hvordan hele finansielle systemer kan overføres til disse nye plattformene uten å forstyrre kredittvekst eller mellomledd. Arkitekturen og viktigheten av Project Pine Project Pines digitale pengepolitikk er lagdelt: en programmerbar blockchain (Besu) utgjør bunnen; tokeniserte eiendeler som ERC-20-reserver ligger i midten; og smarte kontrakter som gjennomfører pengepolitikken, befinner seg øverst i protokollaget. Den viser at sentralbankens sentrale verktøy kan bygges opp som smarte kontrakter, noe som muliggjør raskere utrulling (muligens i løpet av sekunder), mer tilpasningsdyktige fasiliteter og mer strømlinjeformet drift med større fleksibilitet. Institusjoner og testomfang Syv store sentralbanker – Australia, Canada, England, Mexico, Sveits, EU og USA – bidro til design av verktøysett og testprotokoller for Project Pine. Selv om funnene ikke forplikter disse bankene til adopsjon, danner de et grunnlag for videre forskning. Testene simulerte ulike økonomiske scenarier, inkludert renteøkninger og gjeldskrise, og utforsket korte og lange tidshorisonter, ulike systemstørrelser, likviditetsforhold og utlånsmetoder, og bekreftet systemets robusthet. Viktige praktiske utfordringer for tokenisert pengepolitikk Når sentralbankene vurderer blockchain-baserte pengeverktøy, står de overfor juridiske, operative og konseptuelle utfordringer: - Interoperabilitet: Dagens blokkjeder opererer ofte som isolerte nettverk med unike protokoller, i motsetning til den enhetlige finansinfrastrukturen. Fragmenteringen kan føre til betalingsforsinkelser og sperrede midler. Eksperter advarer om at dominans av én blockchain kan skape skjørhet. - Juridisk endelighet: Mange jurisdiksjoner anerkjenner ennå ikke blockchain-data som juridisk bindende eiendomsdokumenter; ofte er en offchain “gyllen post” nødvendig, noe som kan begrense tokenisert finans inntil lovverket utvikler seg. - Cybersikkerhet: Smarte kontrakter er kodebasert og sårbare for feil. I motsetning til tradisjonelle systemer hvor mennesker kan gripe inn, kan “kode er lov” innebære at feil får store konsekvenser. Noen land, som Japan, bygger fallback-mekanismer for å håndtere cyberangrep, tekniske feil eller kontraktsfeil. - Personvern vs. åpenhet: Regulatorer og banker krever åpenhet for å håndtere risiko og forhindre kriminalitet, mens brukere ønsker personvern – spesielt for daglige transaksjoner. Pågående løsninger inkluderer lagdelte avsløringer, zero-knowledge-bevis og anonymitetskuponger som balanserer disse behovene. Konklusjon Tokenisert pengepolitikk byr på lovende forbedringer i hastighet, fleksibilitet og operasjonell effektivitet. Likevel innebærer implementeringen av slike systemer store tverrfaglige utfordringer. Sentralbankene må samarbeide med lovgivere, cybersikkerhetseksperter og finansinstitusjoner for å etablere trygge, rettferdige og motstandsdyktige programmerbare pengeinfrastrukturer.