I et eksklusivt intervju med Axios delte Maryana Iskander, den avtroppende lederen for Wikipedia, sitt perspektiv på AI sitt inntrekk i det nettbaserte leksikonet. I motsetning til tidligere frykter for at generativ AI kunne undergrave Wikipedias relevans eller kvalitet, avslørte Iskander at AI faktisk har styrket plattformen, og utfordret forestillingen om at Wikipedia kunne bli en ofre for AI-veksten. Hun forklarte at Wikipedia har tilpasset seg ved å se AI-framsteg som muligheter heller enn trusler i det raskt skiftende teknologiske landskapet. Iskander understreket at Wikipedias fellesskapsdrevne modell, støttet av dens ideelle organisasjonsstruktur, har gjort det mulig å tåle og dra nytte av økt AI-generert innhold og større offentlig engasjement. Plattformens forpliktelse til åpenhet og nøyaktighet har styrket tilliten blant brukerne, og opprettholdt dens autoritet selv midt i en økning av AI-verktøy som ellers kunne ha utvannet informasjonskvaliteten. Hun erkjente imidlertid at det fortsatt finnes utfordringer, spesielt økende ondsinnede angrep – fra bevisst feilinformasjon til vandalisme – som truer innholdets integritet. For å bekjempe dette foreslo hun et nytt sikkerhetsverktøy kalt «Wikipedia-testen», en mekanisme for kritisk vurdering av foreslåtte redigeringer for å sikre at de virkelig forbedrer nøyaktigheten og helheten før de godkjennes. Denne tilnærmingen har som mål å ivareta Wikipedias tillit som en pålitelig kvalitetsbasert kilde ved å verifisere hver endrings autentisitet og gyldighet. Hun framhevet også den økende rollen til AI-drevne valideringsverktøy sammen med menneskelige redaktører og ideelle organisasjoner i kuratering av innhold.

Samarbeidet mellom mennesker og AI er avgjørende for å styrke Wikipedias motstandskraft mot desinformasjon og holde artikler oppdatert i en hurtigvoksende informasjonsverden. Fremover uttrykte Iskander optimisme om at AI kan forbedre brukeropplevelsen og redaksjonelle prosesser ved å legge til rette for bedre innholdsmoderering, håndtere systematiske skjevheter og utvide dekningen av underrepresenterte emner. Hun understreket imidlertid nødvendigheten av forsiktig tilsyn og kontinuerlig fellesskapsinvolvering for å unngå overavhengighet av automatisering, noe som kan føre til feil eller utilsiktede konsekvenser. Iskanders refleksjoner kommer i kjølvannet av at Wikipedia navigerer i skjæringspunktet mellom menneskelig kunnskapskuratering og fremskritt innen maskinlæring. Hennes periode ved roret har fokusert på å fremme inkludering, oppgradere den tekniske infrastrukturen og styrke partnerskap med utdannings- og forskningsinstitusjoner. Når hun nå forbereder seg på å tre tilbake, gir hennes innsikter verdifulle råd for Wikipedias fremtid i en AI-påvirket æra. Kort sagt har AI, i stedet for å undergrave Wikipedias rolle, hittil styrket dens status som en pålitelig, dynamisk kunnskapskilde. Iskanders intervju fremhever hvordan Wikipedia har tilpasset seg nye teknologiske realiteter og understreker behovet for innovasjon kombinert med strenge standarder. Det foreslåtte «Wikipedia-testen» sammen med forbedringer i AI-assistert moderering utgjør en fremtidsrettet strategi for å beskytte leksikonets pålitelighet samtidig som man omfavner nye teknologiske muligheter.