«Mangel på kamp» er en vanlig kritikk i etterkamstanalyser, men kan vi virkelig vurdere en idrettsutøvers tankesett ut fra kroppsspråket på banen?Selv om fotball i økende grad baserer seg på fysisk data, er det fortsatt utfordrende å måle psykologiske egenskaper som emosjonell kontroll og lederskap. Premier League-klubber som Brighton tar i bruk nye metoder for å håndtere dette i spillerutvelgelse og rekruttering. Thomas Tuchel oppfordret spesielt England-spillere til å kommunisere mer etter å ha vurdert samspillet deres under finalen i Euro 2024, men å bare telle bevegelser eller snakk fanger ikke fullt ut de mentale dynamikkene som er i spill. Yaw Amankwah, en tidligere toppforsvarer i Norge og Danmark, kjemper for forbedret psykologisk evaluering. Han påpeker at å se utover taktikk til subtile, ikke-verbale signaler gir dyp innsikt i spilleres selvtillit, aggresjon eller isolasjon. For eksempel viser en frustrert skudd fra en spiller, etterfulgt av en lagkamerats trøstende handling, underordnet lederskap — en observasjon som ofte overses av fans eller til og med trenerteam. I løpet av seks år har Amankwah og psykologi-professor Geir Jordet analysert tusenvis av kamptimer globalt, inkludert alle Premier League- og Women's Super League-spillere, og samlet over 100 000 unike observasjoner via selskapet Inside Out Analytics. Deres data-drevne rangeringer sammenligner atferd som emosjonell kontroll med jevnaldrende i samme posisjon, og identifiserer topp- eller bunnpersentiler i ligaen. Jordet forklarer at denne nye benchmarking-metoden hjelper klubber med å tolke betydningen av slike atferdsmønstre kvantitativt og sammenlignet, og gir en dypere forståelse enn bare frekvenstelling. Toppklubber, inkludert Bayern München under Julian Nagelsmanns trenerperiode, har prøvd ut denne tilnærmingen.

Max Pelka, tidligere psykolog i Bayern og nå i Brighton, påpeker at i motsetning til andre avdelinger har psykologien manglet målbare metrikker tett knyttet til prestasjoner på banen. Pelka samarbeidet med Jordet og Amankwah om å analysere rundt 25 Bayern-kamper i 2022-23, og kondenserte hver spillers holdning, hode- og håndbevegelser til konsise psykologiske oppsummeringer for trenerstaben. Disse innsiktene ble et ekstra utvelgelseselement — for eksempel om man skulle stille med en leder i forsvar eller en annen personlighetstype. Spillere kunne også se sine profiler for «spillerytme» eller personlighet. Pelka forteller at en forsvarer var ivrig etter å bruke tilbakemeldingen til å forbedre sin kroppsspråk-lederskap — å utvikle seg gradvis med et klart referansepunkt gjør slik utvikling enklere. Pelka bruker lignende metoder i Brighton, og gir hovedtrener Fabian Hürzeler oppsummeringer av lagets viktigste psykologiske handlinger for å støtte beslutninger, selv om overvåkningen skjer aller sjeldnest. Jordet og Amankwah jobber i økende grad med å integrere AI for å automatisere analyser, og redusere det store manuelle arbeidet som tidligere var nødvendig. Denne fremskrittene lover sanntids evaluering av mange lag, og gjør det mulig for klubber å vurdere potensielle signeringer med forbedrede psykologiske målinger. Jordet ser for seg AI-genererte flagg som bekrefter gode valg eller varsler klubber om advarselsignaler, og dermed forbedrer rekrutteringsbeslutningene med en ny datadimensjon. Kort sagt: Subtile oppføringer på banen — som tidligere ofte ble oversett — blir nå systematisk kvantifisert for å avdekke spilleres psykologiske profiler. Dette gir lag innovative verktøy for å optimalisere prestasjon, utvelgelse og rekruttering.