En høyerettsdommer i Storbritannia, Victoria Sharp, har kommet med en sterk advarsel til jurister om farene ved å bruke AI-verktøy som ChatGPT til å sitere falske rettssaker. Denne advarselen kommer etter hendelser i Londons Hoogrett hvor advokater la fram AI-genererte juridiske argumenter støttet av oppdiktede rettsavgjørelser. Dommer Sharp understreket at denne praksisen alvorlig kan undergrave integriteten til rettssystemet og svekke offentlig tillit til rettsprosessen. Hun minnet advokatene om deres etiske plikter når de benytter seg av nye digitale verktøy, og påpekte at selv om AI kan hjelpe med forskning og utarbeidelse av dokumenter, kreves det fullstendig årvåkenhet for å verifisere at materialet er nøyaktig og autentisk. Å fabrikere eller stole på falske rettskilder er ikke bare en akademisk feil, men kan få alvorlige juridiske konsekvenser. Advarslen kom etter to nylige saker i Hoogrett hvor AI-genererte referanser til uutprøvde saker ble gransket, noe som vekket dommernes bekymring over økende avhengighet av AI-utdata uten tilstrekkelig menneskelig kontroll. Dommer Sharp kritiserte dagens retningslinjer for bruk av AI i jus som utilstrekkelige og oppfordret til strengere rammeverk og opplæring fra regulatorer, profesjonelle organer og bransjeledere for å styrke advokaters etiske ansvar i dette feltet. Denne problematikken blir stadig mer presserende med den raske utbredelsen av generativ AI innen ulike yrker, særlig i jus hvor presisjon er avgjørende. Å framsette bevis kjent for å være falske kan utgjøre en forvanskning av rettsprosessen, og medføre straffer som for eksempel bot, fengsel eller forakt for retten. Kampen for strammere regulering og etisk kontroll gjenspeiler globale bekymringer om AI-integrasjon i sensitive yrker, hvor man må balansere AI’s fordeler for effektivitet og innovasjon mot risikoen for rettferdighet og rettssikkerhet. I den britiske rettssektoren må jurister ivareta rettssystemets integritet og opptre ærlig i rettssaker.

Bruk av AI-verktøy fritar dem ikke fra disse forpliktelsene, men øker behovet for årvåkenhet og verifisering. Utdanningsinstitusjoner oppfordres også til å inkludere AI-kompetanse og etikk i opplæringen for å ruste praksisutøvere for de teknologiske utfordringene. Domstolene følger nøye med på misbruk av AI og er klare til å ilegge strenge sanksjoner for innlevering av falske eller villedende materialer, med mål om å beskytte både rettsvesenets integritet og offentlig tillit. Etter hvert som AI blir mer utbredt i jus, må yrkesutøverne bruke disse verktøyene ansvarlig. Dommer Sharp’s advarsler fungerer både som en forsiktighetsflesk og en oppfordring til handling for å sikre at teknologien støtter, ikke undergraver, rettsstaten. Kort sagt krever bruk av AI i juridisk forskning og argumentasjon den høyeste standard for integritet. Feil kan føre til disiplinærtiltak og strafferettslig ansvar. Alle aktører i rettssektoren oppfordres til å samarbeide om tydeligere retningslinjer, forbedret utdanning og økt etisk bevissthet rundt AI’s rolle i juridisk praksis. Denne utviklingen peker også på den større samfunnsmessige utfordringen med å håndtere AI’s påvirkning på viktige institusjoner, og understreker behovet for å balansere innovasjon med opprettholdelse av tillit og ansvarlighet i rettssystemet.