Den 12. mai 2025 samlet delegater fra nasjoner over hele verden seg på FNs hovedkvarter i New York for å ta opp et kritisk og presserende problem i moderne krigføring: reguleringen av autonome våpensystemer drevet av kunstig intelligens. Disse avanserte våpnene, som er i stand til å identifisere og angripe mål uten menneskelig innspill, har sett økende bruk i konfliktområder som Ukraina og Gaza, og har utløst dype etiske, juridiske og sikkerhetsmessige debatter på globalt nivå. Til tross for rask progresjon og bruk av disse AI-drevne våpnene, mangler det internasjonale fellesskapet omfattende bindende avtaler for å regulere deres utrustning og drift. Siden 2014 har diskusjoner innenfor Konvensjonen om konvensjonelle våpen (CCW)—en multilateralt traktat som overvåker begrensning eller forbud mot visse konvensjonelle våpen—vært den primære plattformen for innsatsen for å forby eller regulere fullt autonome våpensystemer. Likevel har forsøkene på å etablere juridisk bindende standarder gjennom CCW gått sakte fremover, hindret av motstridende nasjonale interesser og suverenitetsbekymringer. FNs generalsekretær Antonio Guterres har understreket alvoret i dette problemet ved å sette en fast frist i 2026 for å skape klare og effektive regler. Hans appell har som mål å dempe den ukontrollerte spredningen og bruken av autonome våpen, og advarer om at deres proliferasjon kan senke terskelen for væpnet konflikt betydelig og øke risikoen for utilsiktet eskalering. Å oppnå enighet blant de viktigste globale maktene forblir en betydelig hindring. Innflytelsesrike land som USA, Russland, Kina og India har uttrykt nøling med å støtte en omfattende internasjonal traktat som kan begrense deres militære kapasiteter.

I stedet foretrekker de å utarbeide nasjonale retningslinjer og frivillige tiltak, og legger vekt på viktigheten av statlig suverenitet og de strategiske fordelene ved autonome teknologier. Denne posisjonen har møtt kritikk fra menneskerettighetsforkjempere, våpenkontrollexperter og organisasjoner i sivilsamfunnet, som advarer om at uten sterke internasjonale juridiske rammer risikerer verden å spire ut av kontroll i en AI-våpenkappløp. Rapportering viser at over 200 ulike autonome våpensystemer for øyeblikket er i aktiv bruk verden over, med dokumenterte deployeringer i nylige konflikter som involverer Russland, Ukraina og Israel. Disse gruppene hevder at uten streng tilsyn kan slike våpen krenke grunnleggende menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett ved å ta dødelige avgjørelser uten meningsfull menneskelig kontroll. FNs generalforsamlingssesjon 12. mai markerte et historisk øyeblikk, som første gang gav forsamlingen et offisielt møte utelukkende for å adressere de komplekse utfordringene knyttet til AI-drevne autonome våpen. Deltakerne uttrykte håp om at denne høynivå-diskusjonen ville stimulere til politisk vilje og bane vei for bindende juridiske rammer før neste CCW-forhandlinger i september. I forkant av disse samtalene står det globale samfunnet overfor den vanskelige oppgaven med å balansere teknologisk innovasjon knyttet til forsvar med det kritiske behovet for å beskytte menneskeheten mot potensielt utilsiktede konsekvenser av maskiner som tar livsviktige avgjørelser. Mens teknologiske fremskritt akselererer raskt, må etableringen av etiske, juridiske og operasjonelle rammeverk utvikles tilsvarende for å forhindre ustabilitet og opprettholde internasjonal fred og sikkerhet. Mens land diskuterer fremtidens krigføring i FNs haller, følger verden intenst med, forstående at utfallet vil påvirke væpnet konflikt for generasjoner. Veien fremover krever økt åpenhet, multilateral samarbeid og en felles forpliktelse til å sikre at kunstig intelligens fungerer som en fredsfrukt heller enn en destruktiv kraft.