Et økende antall ansatte integrerer generativ kunstig intelligens (KI)-verktøy som ChatGPT i sitt daglige arbeid, ofte uten arbeidsgivers kjennskap. En nylig Ivanti-undersøkelse fant at 42 % av kontorarbeidere bruker generative KI-teknologier, og en av tre holder denne bruken skjult for sine organisasjoner. Denne trenden avslører et stort skifte i adopsjonen av KI på arbeidsplassen og reiser viktige spørsmål om bedriftspolicy og ansattes oppførsel. Hemmeligholdet rundt KI-bruk skyldes flere faktorer. Mange selskaper har uklare eller utilstrekkelige KI-policyer, noe som gjør at ansatte er usikre på hva som er tillatt. Andre har eksplisitt forbud eller restriksjoner mot visse KI-verktøy på grunn av bekymringer rundt sikkerhet og dataprivacy, noe som motiverer ansatte til å skjule bruken for å unngå disiplinære tiltak. I tillegg skjuler noen ansatte sin KI-bruk for å oppnå en konkurransefordel ved å øke produktivitet, kreativitet eller problemløsning uten å avsløre at de benytter KI-hjelp. Før i tiden reagerte organisasjoner med forsiktighet eller direkte motvilje mot KI i frykt for at sensitiv informasjon kunne lekke ut gjennom skybaserte KI-plattformer. Dette skapte en stigma rundt KI-bruk på arbeidsplassen, noe som førte til at ansatte tok i bruk KI-verktøy i skjul – en praksis kjent som “shadows AI” eller BYOAI (“bring your own AI”). Dette illustrerer en økende kløft mellom ansattes atferd og organisasjonenes styring i en tid med rask teknologisk endring. Til tross for arbeidsgivernes bekymringer viser Ivanti-undersøkelsen at hyppige KI-brukere generelt aksepterer sine kollegers bruk av lignende verktøy, noe som tyder på at direkte erfaring øker verdsettingen og normaliserer KI-integrasjon på arbeidsplassen.

Men denne aksepten står i kontrast til arbeidsgivernes manglende formelle retningslinjer og støtte, noe som peker på behovet for at bedrifter utvikler sine policyer. Eksperter på arbeidsplass-teknologi og KI-etikk understreker viktigheten av å utvikle fleksible policyer som følger med i utviklingen av KI. Etter hvert som generativ KI blir mer avansert og integrert i ulike jobberoller, må organisasjoner finne en balanse mellom å beskytte sensitiv data og å fremme innovasjon og produktivitet. Å oppmuntre til åpen dialog og samarbeid om KI-bruk kan redusere hemmelighold og spenning mellom ansatte og ledelse. Klare og velforvaltede KI-retningslinjer gjør det mulig for ansatte å bruke disse verktøyene på en ansvarlig og selvsikker måte. Policyer kan spesifisere godkjente KI-verktøy, definere akseptable bruksområder, tilby opplæring i dataprivacy og etikk, og etablere kanaler for rapportering av KI-relaterte bekymringer. Å skape en kultur basert på åpenhet og tillit gjør det mulig for selskaper å dra nytte av KI-fordelene samtidig som risikoene minimeres. Generativ KIs økende rolle som en sentral del av moderne kontorarbeid byr på både utfordringer og muligheter. Når ansatte i økende grad bruker KI til oppgaver som utarbeidelse av kommunikasjon, koding og dataanalyse, blir skillet mellom autorisert og uautorisert KI-bruk uklart. Arbeidsgivere som tar tak i disse problemene proaktivt, kan bedre tiltrekke og beholde talent, øke effektiviteten og opprettholde konkurranseevnen i et teknologidrevet miljø. Sammenfattende viser Ivanti-undersøkelsen at utbredt hemmeligholdt bruk av generativ KI blant ansatte er utbredt, og understreker det akutte behovet for at selskaper oppdaterer og tydeliggjør KI-policyer, oppmuntrer til åpenhet rundt KI-verktøy og utdanner ansatte om ansvarlig KI-bruk. Dette vil dempe ansattes bekymringer, redusere shadow AI-praksiser og legge til rette for en mer effektiv og etisk integrasjon av KI i daglig forretningsdrift.