Den 1. juli 2025 stemte det amerikanske senatet med overveldende flertall, 99 mot 1, for å fjerne en kontroversiell bestemmelse fra president Donald Trumps lovforslag som søkte å innføre en nasjonal moratorium på statlig AI-regulering. Denne bestemmelsen hadde til hensikt å blokkere stater fra å vedta egne AI-regler i opptil ti år ved å koble tilgangen til føderal bredbånds- og AI-infrastrukturfinansiering til overholdelse. Opprinnelig en del av en bredere innsats for å etablere føderal lederskap innen AI, hadde tiltaket støtte fra enkelte teknologilederne og senator Ted Cruz, som argumenterte for at varierende statlige regler kunne hindre innovasjon og svekke USAs konkurranseevne mot globale AI-rivaler. Imidlertid oppsto det raskt tverrpolitisk motstand fra statlige tjenestemenn og interesseorganisasjoner som var bekymret for å gi fra seg statlig myndighet over AI-styring. Mange oppfordret senatet til å støtte statlige proactive AI-reguleringer, særlig med tanke på beskyttelse av sårbare grupper som barn og kreative fagfolk. Senatorene Marsha Blackburn og Maria Cantwell ledet arbeidet med å fjerne den kontroversielle teksten, og understreket den viktige rollen statene spiller i å utforme politikker som er tilpasset behovene i lokalsamfunnene. Under debatten foreslo senator Cruz kompromissendringer for å lette motstanden og bevare deler av moratoriet, inklusive unntak for å beskytte barn og for å opprettholde kunstneres rettigheter under Tennessee’s ELVIS-lov, som dekker digitale opphavsrettigheter og kreative rettigheter. Til tross for disse innsatsene mislyktes Cruz sine endringsforslag i å endre senatets sterke motstand mot å begrense den statlige beslutningsevnen. Den endelige avstemningen viste nesten enstemmig avvisning av moratoriet, med unntak av senator Thom Tillis som stemte imot. Dette resultatet understreket senatets støtte til statenes rett til å regulere nye AI-teknologier og speilet den økende offentlige bekymringen for risikoen ved uregulert AI. Organisasjonen for barnerettigheter, Common Sense Media, roste avgjørelsen og understreket viktigheten av statlig myndighet til å beskytte ungdom i en situasjon uten omfattende føderale AI-lover.

Talsmenn poengterer at innenrikspolitikk for AI må være fleksibel for å håndtere utfordringer som dataprivacy, algoritmisk skjevhet, desinformasjon og utnyttelse av kreativt innhold. Denne senathandlingen markerer et sentralt øyeblikk i spenningen mellom føderale og statlige roller innen AI-regulering. Etter hvert som AI utvikler seg raskt, hevder mange politikere og aktører at en ensartet føderal tilnærming kan være utilstrekkelig eller for restriktiv. Å la statene fungere som innovasjonslaboratorier for politikk gjør det mulig å utvikle skreddersydde og tidsriktige løsninger på etiske, juridiske og sosiale utfordringer ved AI. Etter avstemningen ble president Trumps lovforslag revidert i samsvar med dette. Mens man stadfestet en forpliktelse til AI-innovasjon og USAs lederskap, anerkjente administrasjonen også statenes myndighet innen AI-overvåkning – og balanserte dermed økonomisk konkurranseevne med ansvarlig styring. Kommentatorer peker på at fjerningen av moratoriet kan føre til et lappeteppe av ulike AI-regler på tvers av stater, noe som skaper utfordringer for selskaper som driver nasjonalt. Likevel ser mange på dette mangfoldet som nødvendig eksperimentering for å utvikle effektiv politikk. Flere stater har allerede vedtatt eller foreslått lover om algoritmetilknemlighet, åpenhet og barns trygge bruk av nettet. Oppsummert viser Senatets nesten enstemmige avgjørelse om å slå ned på AI-reguleringsmoratoriet en bred erkjennelse av statenes viktige rolle i teknologi og samfunnsstyring. Det viser også en tverrpolitisk enighet om behovet for gjennomtenkt tilsyn for å håndtere AI-risikoer, særlig i en tid der føderale lover fortsatt er under utarbeidelse. Debatten understreker AI’s dypgående samfunnspåvirkning og det akutte behovet for samarbeid på flere nivåer i styringen framover.