Foreslått et 10-års føderalt forbud som skulle forby stater å regulere kunstig intelligens (AI), har møtt sterk motstand fra en bred koalisjon av statlige generaladvokater. Denne kontroversielle klausulen, som er innarbeidet i skattelettelsesloven fremmet av tidligere president Donald Trump, har som mål å innføre en moratorium mot statlige AI-reguleringer. Den har imidlertid blitt møtt med kraftig tverrpolitisk kritikk, der 40 generaladvokater over hele landet uttrykker bekymring for potensielle risikoer for forbrukerbeskyttelse og tilsyn med nye teknologier. Det foreslåtteforbudet har som hensikt å skape en ensartet føderal standard for AI-regulering ved å suspendere alle nye eller eksisterende statlige AI-lover i ti år. Tilhengere av dette tiltaket, inkludert republikanere i Kongressen og store teknologiselskaper som Google, argumenterer for at en enhetlig tilnærming er avgjørende for effektiv styring av AI-virksomheter. De hevder at ulike statlige regler kan føre til et fragmentert og forvirrende juridisk landskap som hemmer innovasjon og undergraver USAs evne til å opprettholde global ledelse innen AI-utvikling. Til tross for disse poengene, hevder kritikere at en fullstendig stans i statlig regulering er å gå for langt, særlig med tanke på AIs raske utvikling og økende påvirkning på dagliglivet. Firetti statlige generaladvokater, fra både Demokrat- og Republikanerstyrte administrasjoner, har åpent motsatt seg moratoriet. Californias generaladvokat Rob Bonta har spesielt understreket behovet for fortsatt statlig tilsyn ettersom AI-systemer blir mer sofistikerte og integreres i viktige sektorer som helsevesen, politisk reklame og digital kommunikasjon. California har vært en ledende aktør innen AI-regulering, og har vedtatt lover som gjør det ulovlig å lage og distribuere eksplisitt innhold generert av AI uten samtykke, kjent som deepfakes.

Staten har også forbudt uautoriserte politiske deepfake-annonser for å beskytte valgintegritet og innført regler om åpenhet rundt AI-bruk av helseleverandører for å sikre pasientsikkerhet og informert samtykke. Bonta mener at disse tiltakene viser hvordan stater har tatt en proaktiv rolle i å håndtere risikoer knyttet til AI og beskytte forbrukerne. Motstandere av det føderale moratoriet advarer om at å stanse statlige reguleringer uten omfattende føderale regler vil utsette forbrukere for uregulert, høy-risiko AI-bruk. De advarer om at uten effektivt tilsyn kan AI misbrukes til å krenke personvernet, manipulere offentlig opinion, spre feilinformasjon og true offentlig sikkerhet. Statlige regulatører understreker at deres evne til å handle raskt og lokalt er avgjørende for å takle de mangfoldige og raskt utviklende utfordringene AI kan by på. Dette forslaget er for øyeblikket en del av et pakkepakke som står overfor komplekse lovgivningsmessige utfordringer, inkludert godkjenning i Senatet og budsjettmessig tilpasning, før det kan bli vedtatt. Debatten rundt dette forbudet reflekterer den bredere nasjonale diskusjonen om AI-regulering – om den bør sentraliseres føderalt eller om det bør utvikles en lagdelt struktur som integrerer både føderale og statlige myndigheter. Ettersom AI-teknologi fortsetter å utvikle seg og bli integrert i mange aspekter av samfunnet, forblir det en betydelig utfordring å finne riktig reguleringsbalanse. Mens et koordinert føderalt rammeverk kan tilby konsistens, insisterer mange eksperter og myndigheter på at dette ikke skal gå på bekostning av innovasjon og beskyttelse på statlig nivå. Fremover må lovgivere og interessenter nøye vurdere hvordan de kan fremme ansvarlig AI-utvikling som oppmuntrer til teknologisk framgang, samtidig som de beskytter rettighetene og interessene til enkeltpersoner og lokalsamfunn over hele USA.