Bare dager etter å ha blitt leder for den katolske kirke, tok pave Leo XIV umiddelbart til orde for kunstig intelligens (AI). I sin første presseuttalelse anerkjente han AI sin "enorms potensial", men understreket behovet for å sikre at den kommer alle til gode. Under sin første tale til kardinalene forklarte han sitt valg av navnet Leo XIV, inspirert av pave Leo XIII fra slutten av 1800-tallet. Leo XIII sto overfor utfordringer som den industrielle revolusjonen brakte med seg, og kjempet for arbeidernes rettigheter i en tid med økende kapitalisme og nye teknologier. På samme måte foreslo Leo XIV at kirken igjen må beskytte menneskelig verdighet, rettferdighet og arbeidsliv i dagens AI-drevne revolusjon. På overflaten kan AI og katolisisme virke som en usannsynlig kombinasjon — Silicon Valley er ikke kjent for å følge direktiver fra Vatikanet. Likevel viser et historisk perspektiv at kirken har vært aktivt involvert i teknologi i lang tid, støttet innovasjon samtidig som den kritiserte skadelige fremskritt. AI reiser dype spørsmål om meningen med menneskeliv, noe som gjør åndelige innsikter essensielle i tillegg til teknisk kunnskap. På middelalderen var den katolske kirke en senter for teknologisk framgang, og fostret ideer om at teknologi kunne gjenopprette menneskets opprinnelige perfeksjon. Benediktinerklostre fremmet mottoet "ora et labora" (bønne og arbeid), og bidro med oppfinnelser som tidevanns vannhjul, og var pionerer innen metallurgi, møller, klokker og boktrykkerkunsten. Selv i dag ærer katolisismen fire skytsånder av ingeniører.

Som katolsk etiker Brian Green påpeker, har kirken historisk sett omfavnet teknologi positivt, men avvist innovasjoner som oppfattes som trusler mot menneskeliv, som prevensjon og atomvåpen. Pave Frans bidro til å modernisere kirkens tilnærming til teknologi. Innsettende risikoen for fremmedgjøring, tok han kontakt med teknologilederne som Mark Zuckerberg og Tim Cook, arrangerte hackathoner i Vatikanet, og roste ansvarlig teknologisk fremgang i sin encyklikk Laudato Si fra 2015. Samtidig advarte han mot uregulert AI-utvikling som gagner noen få på bekostning av menneskeheten, og mot å se AI som en perfekt, gudslik autoritet. Han forkynte i stedet respekten for menneskets frihet og egenart, og etterlyste et "nytt kristent humanisme", som balanserer menneskelig fornuft med religiøs veiledning. Kirkens engasjement i AI-debatten er avgjørende, fordi AI's framvekst bringer med seg presserende moralske og åndelige spørsmål: å hindre maktkonsentrasjon, sikre økonomisk rettferdighet, bestemme hvilke oppgaver som skal overlates til AI og hvilke som skal beholdes for å ivareta menneskeverdet, samt å spørre om AI bør få en rolle innen kunstnerisk skapelse. Disse spørsmålene harmonerer med religionens fokus på fundamentale menneskelige bekymringer. Åndelige innsikter kan fungere som en moralsk kompass i denne gjennomgripende omveltningen, selv om religion ikke har alle svarene. Historisk sett illustrerte pave Leo XIII dette synet i sin encyklikk Rerum Novarum fra 1891, hvor han forsvarte arbeidernes rettigheter under den industrielle revolusjon og la den religiøse grunnlaget for hviledager for å forhindre at mennesker ble sett på som bare varer. Pave Leo XIV har nå en unik mulighet til å oppdatere og anvende disse prinsippene på utfordringene som AI bringer i det 21. århundre.