President Donald Trumps nylige besøk til Midtøsten markerte et betydelig skifte i USAs politikk når det gjelder eksport av avanserte kunstig intelligens (AI) chips. Dette besøket representerte et brudd med tidligere begrensninger som var ment å kontrollere spredningen av sensitive teknologier. Under sin turné godkjente Trump store AI-chipavtaler med nøkkelrikene i Gulf-regionen, spesielt sammen med De forente arabiske emirater (UAE) og Saudi-Arabia. Disse avtalene involverte omfattende samarbeid mellom ledende amerikanske teknologibedrifter som Nvidia, AMD og OpenAI og deres Gulf-kolleger. Dette politiske skiftet er del av en bredere amerikansk strategi som knytter tilgang til toppmoderne AI-chipteknologi til omfattende handelsforhandlinger. Denne tilnærmingen skiller seg fra tidligere eksportkontroller som ble håndhevet under president Joe Bidens administrasjon, med mål om å forhindre overføring av sensitive teknologier til land knyttet til Kina. Ved å revidere rammeverket åpner den nåværende policyen for at allierte Gulf-land kan få tilgang til avansert AI-teknologi gjennom handelsavtaler, noe som styrker økonomiske og teknologiske bånd. Et konkret resultat av denne nye tilnærmingen er Saudi-Arabias løfte om å investere rundt 600 milliarder dollar i USA. Denne store investeringen understreker den dype økonomiske tilknytningen mellom USA og Gulf-stater som følge av de nylige avtalene. I tillegg utvider ulike selskaper, utover AI-chipprodusenter, raskt sin tilstedeværelse i regionen.

Spesielt merker vi at bedrifter som Scale AI, Google og andre store teknologiselskaper akselererer sin Midtøsten-tilstedeværelse, tiltrukket av gunstige forretningsmiljøer og strategiske muligheter som disse partnerskapene tilbyr. Likevel har denne politiske endringen utløst bekymringer blant nasjonale sikkerhetseksperter. Kritikere advarer om at bred eksport av avanserte AI-chips til Gulf-land kan undergrave USAs langsiktige lederskap innen AI-utvikling. De frykter at slik teknologi utilsiktet kan styrke autoritære regimer, noen av hvilke har tilknytning til Kina, og potensielt gjøre det mulig for fiendtlige krefter å få tilgang til sensitive AI-ressurser. Motstandere hevder også at denne strategien står i konflikt med Trumps langsiktige "America First"-politikk. De påstår at utvikling av kritisk AI-teknologi utenfor USA truet den innenlandske innovasjonen og reduserte USAs kontroll over viktige teknologiske fremskritt. Dette kan svekke USAs evne til å forme AI’s fremtidige retning og implementering. Spesifikke bekymringer inkluderer risikoen for at utenlandske myndigheter kan misbruke disse ultra-mektige AI-modellene, noe som kan påvirke områder som overvåkning og cyberoperasjoner. Man er også redd for at økende strategiske avhengigheter mellom USA og Gulf-land kan komplisere fremtidige økonomiske og utenrikspolitiske beslutninger. Oppsummert førte president Trumps Midtøsten-reise til en merkbar omstilling i USAs AI-eksportpolitikk, der nærmere teknologisk samarbeid med Gulf-partnere fikk prioritet, samtidig som tidligere eksportrestriksjoner ble lettet. Selv om dette initiativet lover store økonomiske investeringer og sterkere handelsforbindelser, reiser det samtidig viktige spørsmål om nasjonal sikkerhet, teknologisk dominans og den retningen USAs utenrikspolitikk tar. Den stadig utviklende situasjonen krever nøye overvåking, ettersom balansen mellom økonomiske fordeler og beskyttelse av teknologisk lederskap forblir utfordrende i en tid med økende global konkurranse.