Tidligere president Donald Trumps nylige besøk til Gulf-regionen har ført til en betydelig endring i USAs kunstig intelligens (AI) politikk, noe som har gjort det mulig for De forente Arabiske Emirater (UAE) og Saudi-Arabia å fremstå som nye AI-makter. Dette markerer en klar strategisk omlegging i amerikansk teknologipolitikk mot Gulf, som avviker betydelig fra Biden-administrasjonens tidligere forsiktige tilnærming. Under sitt besøk, støttet av ledende teknologilederes, sikret Trump avtaler verdt flere millioner dollar som gir disse nasjonene tilgang til avanserte AI-brikker og teknologier. Disse komponentene forventes å styrke UAE og Saudi-Arabias teknologiske evner, og støtte deres ambisjoner om å bli ledende innen AI-innovasjon og -anvendelse. Denne endringen gjenspeiler en bredere strategisk omjustering av USA. Under Biden ble Gulf-regionen møtt med forsiktighet på grunn av frykt for at den kunne fungere som en inngangsportal for Kina til sensitiv amerikansk teknologi, med vekt på restriksjoner for å forhindre at motstandere infiltrerer viktige AI-sektorer.

I kontrast fokuserer Trumps ledede politikk på å bygge direkte partnerskap med gulf-land for å styrke USAs lederskap i det globale AI-økosystemet. David Sacks, Trumps utnevnte AI-autoritet, roste disse avtalene som et strategisk gjennombrudd, og uttalte at å gi UAE og Saudi-Arabia økt makt styrker USAs globale AI-innflytelse, forsterker dets teknologiske dominans og fremmer økonomisk vekst og innovasjonssamarbeid. Gulf-ledere har tatt imot disse utviklingene med entusiasme. Med betydelige energiressurser ønsker UAE og Saudi-Arabia å modernisere og diversifisere sine økonomier utover olje og gass ved å ta i bruk avanserte AI-teknologier og inngå partnerskap med ledende amerikanske selskaper. Dette stemmer overens med nasjonale initiativer som Saudi-Arabias Vision 2030, som prioriterer teknologisk fremgang for bærekraftig utvikling. Imidlertid har det oppstått kontroverser. Demokratiske lovgivere har uttrykt bekymring for mangel på sterke sikkerhetstiltak i disse overføringene av AI-teknologi, og advarer om at utilstrekkelig sikkerhet kan gi fiendtlige aktører tilgang til sensitiv amerikansk teknologi via Gulf, noe som kan true nasjonal sikkerhet og global teknologiledelse. Den nåværende administrasjonen i Det hvite hus forsøker å balansere teknologisikkerhet med økonomiske muligheter, og hevder at samarbeid med gulf-partnere kan håndteres for å redusere risiko uten å hindre innovasjon eller vekst. Samtidig advarer enkelte ledere i teknologiindustrien mot altfor restriktive eksportregler for AI, og hevder at overdreven kontroll kan svekke amerikanske selskapers konkurranseevne globalt, og utilsiktet gagne Kina ved å begrense amerikanske selskapers strategiske partnerskap, og dermed gi dem overtaket i den avgjørende AI-kampen. Denne utviklingen peker på den komplekse spenningen mellom nasjonal sikkerhet, økonomiske interesser og teknologisk innovasjon som former AI-politikken. Beslutningen om å gi gulf-land avanserte AI-kapasiteter gjennom fornyet samarbeid markerer et betydelig skifte i USAs utenriks- og teknologipolitikk, med dype konsekvenser for den globale AI-utviklingen og den geopolitiske dynamikken fremover.