Ettersom USA navigerer den komplekse utfordringen med å regulere kunstig intelligens, melder det seg betydelige spenninger mellom føderale tiltak for å minimere overvåkning og en økende rekke av statlige lovgivende initiativer. Dette reflekterer bredere debatter om å balansere innovasjon, nasjonal sikkerhet, offentlig sikkerhet og forbrukerbeskyttelse i det utviklende AI-landskapet. Under Trump-administrasjonen tok den føderale regjeringen i bruk en dereguleringstilnærming ved å oppheve brede AI-reguleringer og oppmuntre investeringer i AI-utvikling for å posisjonere USA som en global leder, spesielt mot rivaler som Kina. Senatet støtter generelt begrenset føderal regulering og favoriserer politikker som fremmer innovasjon uten restriktive barrierer som kan bremse den teknologiske fremgangen. Teknologilederne deler bekymringer om at overdreven regulering kan kvele innovasjonen. Sam Altman, administrerende direktør i OpenAI, advarer mot å ta i bruk strenge reguleringsrammer à la Europa, som han mener kan hemme USAs globale konkurranseevne. I kontrast har delstatslovgivere forfulgt AI-relaterte politikker aktivt, og har i 2024 alene introdusert over 550 AI-fokuserte lovforslag på tvers av 45 stater. Disse tar opp etiske og sosiale spørsmål som deepfake-misinformasjon, partisk AI-diskriminering og forbrukerbeskyttelse mot skadelige AI-tiltak. Denne bølgen av statlige tiltak springer ut av frustrasjon over oppfattet passivitet fra føderal side, med stater som prøver å tilpasse tiltak til sine egne prioriteringer. Denne fragmenterte tilnærmingen har imidlertid blitt kritisert.

Motstandere hevder at varierende statlige lover kan skape etterlevelsesutfordringer for selskaper som opererer på nasjonalt nivå, og skape juridisk usikkerhet som kan hindre innovasjon. Det kompliseres ytterligere av et foreslått føderalt moratorium ment å stanse nye statlige AI-lover, noe som har utløst offentlig motstand i debatten om føderal versus statlig myndighet. Til tross for splittelser oppstår det bipartisankompat i Kongressen gjennom initiativer som lovforslag som kriminaliserer AI-generert seksuelt misbruksmateriell – en tydelig misbruk av AI-teknologi. Denne typen samarbeid indikerer en økende erkjennelse av behovet for en enhetlig føderal tilsyn. Eksperter forutser at økende politisk og offentlig oppmerksomhet vil føre til flere formelle reguleringsrammer snart. En helhetlig føderal regulering anses som uunngåelig for å harmonisere rettslige standarder, gi klarhet til utviklere og forbrukere, samt sikre at AI-fremsteg står i samsvar med etiske og sikkerhetsmessige hensyn. Avslutningsvis står USA ved en veivalg i AI-styring. Spenningen mellom en hands-off føderal tilnærming og proaktive statlige politikker viser utfordringene med å håndtere nye teknologier i en mangfoldig politisk kontekst. Trenden peker mot større føderal involvering og regulering, med mål om å harmonisere det nåværende fragmenterte politikkområdet og fremme ansvarlig AI-innovasjon i årene som kommer.