En tverrpolitisk gruppe amerikanske lovgivere har introdusert banebrytende lovgiving kalt No Adversarial AI Act, med mål om å forhindre bruk av kinesiske kunstig intelligens (AI)-systemer innen den føderale regjeringen. Denne lovforslaget understreker voksende bekymringer i Washington om den økende teknologiske rivaliseringen mellom USA og Kina, og reflekterer en økt bevissthet blant politikere om AI sin strategiske betydning i en verden i rask utvikling på det globale teknologifeltet. På en nylig høring på Capitol Hill understreket representant John Moolenaar AI sin kritiske rolle i å forme fremtidige internasjonale maktforhold, og beskrev det som sentralt i en ny kald krig preget av teknologisk, ikke militær, konkurranse. Hans kommentarer fremhevet lovgivernes hastverk med å opprettholde USAs teknologiske lederskap, samtidig som de må håndtere nasjonale sikkerhetstrusler knyttet til fiendtlig AI. Bekymringene har økt med fremveksten av kinesiske oppstartsbedrifter som DeekSeek, som produserer kostnadseffektive AI-modeller som konkurrerer med de beste plattformene i USA, noe som tyder på at Kina reduserer den teknologiske avstanden til tross for USAs innsats for å begrense eksporten av avanserte halvledere og viktige AI-komponenter. Eksperter innen AI og nasjonal sikkerhet understreker at denne konkurransen går utover teknologi og reflekterer ulike nasjonale verdier.

Thomas Mahnken, president for Center for Strategic and Budgetary Assessments, påpekte at AI-utviklingen speiler et lands samfunnssystem og verdier; demokratier har en tendens til å skape AI som legger vekt på menneskerettigheter og friheter, mens autoritære regimer kan bruke AI til undertrykkelse og overvåkning, noe som utgjør globale risikoer. Understøttet av dette, påpekte Jack Clark fra Anthropic at AI-utviklingen er dypt preget av de politiske og ideologiske sammenhengene i opprinnelseslandene – USA fremmer åpen innovasjon og etiske standarder, mens Kina baserer seg på statlig tilsyn og kontroll over AI-styring. Stanford AI Index Report 2025 gir et dagens øyeblikksbilde: USA leder fortsatt an når det gjelder avanserte AI-modeller, men Kina overgår det i antall AI-patenter og publikasjoner, og viser sterk forpliktelse til forskning og utvikling, mens gapet i teknologi lukkes raskt. Dette gir amerikanske frykter for at tap av dominans kan få brede økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser. Som svar på dette, argumenterer lovgivere og AI-eksperter for strengere eksportkontroller for å begrense overføringen av banebrytende AI-teknologi og komponenter til Kina, og anser slike tiltak som avgjørende for å beskytte nasjonale interesser og forhindre at fiender styrker sine AI-kapasiteter. Mens No Adversarial AI Act innfører strenge forbud, inkluderer den begrensede unntak for kontrollerte brukstilfeller som overvåket forskning og antiterroristiske tiltak, med mål om å balansere beskyttelsen av nasjonale interesser og å støtte innovasjon samt kritisk etterretningsarbeid. Forslagets introduksjon markerer et viktig vendepunkt i forholdet mellom USA og Kina og den globale AI-kampen, og reflekterer en økende enighet om at AI ikke bare er et økonomisk verktøy, men et strategisk aktivum viktig for fremtidig geopolitisk innflytelse og sikkerhet. Ettersom denne teknologiske rivaliseringen utvikler seg, kan prioriteringene i No Adversarial AI Act etablere viktige presedenser for internasjonal AI-styring, særlig med tanke på autoritære versus demokratiske verdier. Med AI som forventes å transformere sektorer fra økonomisk produktivitet til forsvar, vil dagens politiske valg få varige konsekvenser i tiår fremover.