Den siste Axios-rapporten, "Bak kurten: Trumps America-First AI-risiko, " gir en grundig analyse av USAs strategiske ambisjoner innen kunstig intelligens (AI) innenfor rammen av den geopolitiske rivaliseringen med Kina. Den avslører hvordan både Trump- og Biden-administrasjonene deler det felles målet om å overgå Kina i AI-evner, noe som påvirker amerikanske policyer og internasjonale relasjoner. Denne konkurransen har ført til en særegen kombinasjon av begrenset AI-regulering og tettere samarbeid mellom den amerikanske regjeringen og Silicon Valleys ledende teknologiselskaper. Hovedpoenget i rapporten er observasjonen om at til tross for ulike tilnærminger, prioriterer begge administrasjonene å etablere USAs teknologiske dominans over Kina. Dette driver en strategi som fokuserer på raske AI-fremganger, samtidig som det implementeres politiske tiltak for å hindre Kinas fremgang. Viktige taktikker inkluderer tollavgifter og eksportbegrensninger på kritiske teknologier, spesielt høypresterende chips. For eksempel var begrensningen av Nvidia sine avanserte chips en hjørnestein i Trumps innsats for å blokkere Kinas adgang til nødvendige AI-komponenter. Rapporten fremhever imidlertid risikoer og motsetninger i Trumps America-first-tilnærming, som, selv om den hadde som mål å styrke innenlandsk AI-investering og prioritere amerikanske interesser, ofte innebar uforutsigbare ensidige beslutninger. Slike trekk kunne av og til alienere potensielle internasjonale allierte, noe som undergravde forsøkene på å bygge en koordinert, sterk multinasjonal front mot Kinas teknologiske oppsving. Kritikere hevder at denne uklarheten har ført til økende spenninger og usikkerhet, uten klare strategiske gevinster, og advarer om at isolasjonisme og handelskonflikter kan provosere gjengjeldelser og komplisere det globale innovasjonsmiljøet som USA er avhengig av. Samtidig fortsetter Kina å gjøre raske fremskritt innen viktige teknologier som droner, elbiler, kvanteberegning og batteriutvikling—felt som er avgjørende for både kommersielle og militære AI-applikasjoner.

Beijings aggressive investeringer og policy-støtte demonstrerer ambisjonen om å bli en global teknologileder, snarere enn bare en etterfølger. Innenfor denne bredere sammenhengen forsøker Trumps strategi også å styrke USAs innenlandske AI-økosystem ved å oppmuntre til reinvestering av teknologiske gevinster hjemme. Støtte til prosjekter som OpenAI’s Stargate illustrerer innsatsen for å opprettholde banebrytende AI-innovasjon i USA. Ved å trekke andre nasjoner inn i en USA-sentrert teknologiramme, har planen som mål å konsolidere amerikansk dominans innen AI og sikre innenlandsk økonomisk gevinst. Likevel advarer rapporten om at denne tilnærmingen er et høyrisiko-spill. De fragmenterte internasjonale alliansene og de forstyrrende enveispolitikkene kan utnyttes av Kina ved å skape diplomatiske og teknologiske hull som Beijing kan bruke til å styrke sine evner og utvide sin innflytelse globalt. USAs fragmenterte strategi kan dermed utilsiktet akselerere Kinas oppgang i stedet for å hindre den. Avslutningsvis tilbyr Axios-rapporten en nyansert utforskning av det komplekse forholdet mellom AI-utvikling og geopolitisk konkurranse. Den understreker de utfordringene USA står overfor når det gjelder å balansere innovasjon, forsvarlig regulering og alliansebygging i en tid preget av økende spenninger med Kina. Rapporten oppfordrer politikere og interessenter til å vurdere de langsiktige konsekvensene av dagens strategier og understreker behovet for større kohesjon og samarbeid når teknologi og geopolitikk blir stadig mer sammenvevd.