Venturekapitalister (VC-er) befinner seg i et komplekst paradoks: de investerer kraftig i oppstartsbedrifter innen kunstig intelligens (AI), selv om AI-teknologier har potensial til å forstyrre og redusere behovet for tradisjonelle VC-roller. Denne situasjonen fremhever både AI sin transformative kraft og den stadig utviklende naturen til venturekapitalindustrien. Den kjente investor Marc Andreessen har påpekt at venturekapital kanskje er blant de siste hovedsakelig menneskelige yrkene, men ettersom AI automatiserer flere funksjoner på tvers av sektorer, står til og med VC-roller overfor usikkerhet. Hans observasjoner reflekterer en bredere erkjennelse av at AI, selv om den øker effektivitet og skalerbarhet, reiser spørsmål om fremtiden for menneskelig involvering i felt som opprinnelig drar nytte av AI. VC-selskaper bruker nå AI for å effektivisere og automatisere administrative oppgaver som tidligere krevde betydelig menneskelig innsats. AI-verktøy blir i økende grad brukt i due diligence – vurdering av levedyktighet og risiko ved potensielle investeringer – ved å analysere omfattende data, markedstrender, konkurrenter og grunnleggeres bakgrunn raskere og mer omfattende enn mennesker. Dette gjør at VC-er kan ta mer informerte og effektive beslutninger, noe som potensielt forbedrer sjansene for suksess når de støtter oppstartsbedrifter. Kjerneoppgavene til venturekapital involverer å identifisere lovende oppstartsbedrifter og støtte dem etter investering gjennom veiledning, ressurser og nettverk for å fremme vekst. Ironisk nok utvikler mange AI-startups plattformer som automatiserer nettopp disse funksjonene: identifisere muligheter, utføre komplekse evalueringer og bistå portefølje-selskaper operasjonelt, og dermed redusere menneskelige mellomledd. Hvis disse AI-plattformene lykkes i å modne, kan tradisjonelle VC-selskaper stå overfor dype endringer. Institusjonelle investorer – som allokerer betydelig kapital til VC-fond – kan stille spørsmål ved begrunnelsen for de høye honorarene som tradisjonelle venturekapitalister krever, som forvaltningsgebyrer og carried interest, som kompenserer for ekspertise og merverdijournal.

Hvis AI effektivt kan utføre mange av disse verdiskapende oppgavene, kan argumentet for premium-gebyrer bli svekket. Til tross for denne potensielle overgangen til AI-drevet venturekapital, er det fortsatt i stor grad spekulativt og under utvikling. Å automatisere venturekapital fullt ut står overfor utfordringer med å reprodusere nyansert vurdering, emosjonell intelligens og relasjonsbygging – nøkkelområder for å forstå gründeres visjoner og markedets dynamikk. Menneskelig innsikt har tradisjonelt vært vanskelig å erstatte. Likevel peker AIs utvikling mot en betydelig omforming av bransjen. Oppsummert presenterer konvergensen mellom venturekapital og AI et paradoks: VC-er investerer i teknologier som kanskje til slutt vil svekke deres egen yrkesrolle. Etter hvert som AI i økende grad påvirker alle stadier av investeringsprosessen – fra dealsourcing og evaluering til porteføljestyring – kan venturekapitallandskapet gjennomgå en grunnleggende transformasjon. Denne utviklingen utfordrer etablerte normer om oppstartfinansiering, VC-verdiløftet og strukturen i det globale oppstartsmiljøet. Selv om tempoet og omfanget av disse endringene er usikre, gir denne diskusjonen en viktig refleksjon over hvordan teknologisk innovasjon kan omskape både målrettede bransjer og selve investeringsmekanismene.