Tradisjonelt ble tillit plassert i sentraliserte institusjoner som banker, betalingsnettverk og oppgjørssentre—lukkede systemer der brukere stolte på eksterne revisjoner, myndighetsreguleringer og lange historikker med etterlevelse for å føle seg trygge. Selv om dette er effektivt, innebærer denne modellen kompromisser som åpenhet, konsentrert makt og begrenset innovasjon. Et nytt tillitsmodell har oppstått med blokkjeder og desentraliserte applikasjoner (dApp-er), som ikke er avhengige av institusjoner, men av den underliggende koden selv. Dette skiftet er basert på prinsippet om åpen kildekode, som er obligatorisk i blockchain. Åpen kildekode gjør det mulig for hvem som helst å inspisere protokoller, revidere smarte kontrakter og verifisere systemets oppførsel; uten dette kan brukerne ikke vite sikkert hva de faktisk engasjerer seg i. Ved første øyekast virker åpen kildekode og personvern motstridende: hvis koden er offentlig, hvordan opprettholdes konfidensialitet?Etter hvert som blockchain-tiltakningen vokser, har balansering av åpenhet og personvern blitt en sentral og ofte misforstått utfordring. Åpen kildekode bygger tillit uten mellomledd og understøtter desentralisering. Offentlige kodebaser blir kontinuerlig vurdert av utviklere og sikkerhetsforskere, noe som fører til robuste, sikre systemer som OpenSSL, Linux og Bitcoin, der sikkerheten styrkes over tid. Denne tilnærmingen stammer fra 1800-talls kryptografen Auguste Kerckhoffs, som hevdet at et sikkert system forblir sikkert hvis designet er offentlig, men den hemmelige nøkkelen forblir privat—Kerckhoffs' prinsipp, en grunnpilar i moderne kryptografi. Åpen kildekode implementerer dette ved å gjøre koden offentlig for uavhengig verifisering, noe som skiller seg fra datatransparens. Protokoller kan være åpen kildekode, samtidig som de beskytter brukernes konfidensialitet, noe som er den nåværende retningen innen blockchain-teknologi. I starten prioriterte blockchains åpenhet med offentlig synlige transaksjoner—en nødvendig kompromiss før teknologier for personvern ble utviklet, på samme måte som den tidlige webens HTTP-trafikk var ukryptert helt frem til TLS kom i 2006. I dag er det uakseptabelt å offentlig registrere sensitiv informasjon som lønninger eller personlig økonomi, så utfordringen er å gjenopprette personvern uten å gå på bekostning av revisjoner. Personvernforenende teknologier (PET-er) tar tak i dette.

Selv om noen PET-er, som trusted execution environments (TEEs), ikke er åpne kildekoder, er alle kryptografi-baserte PET-er brukt i blockchain det. For eksempel gjør zero-knowledge proofs (ZKPs) det mulig å bevise sannhet uten å avsløre detaljer, noe som muliggjør private transaksjoner på kjeden og verifisering av identitet. Moderne ZK-systemer som PlonK, Groth16 og STARKs er åpen kildekode og vurderes globalt. Fullstendig homomorf kryptografi (FHE) gjør det mulig å utføre beregninger på kryptert data, noe som gjør at smarte kontrakter kan operere uten å dekryptere inngangsdata; kryptografiske bibliotek som TFHE-rs er også åpne. Sikker flerpartsberegning (MPC) gjør det mulig for flere parter å sammen utføre beregninger uten å avsløre individuelle innspill, og mange MPC-protokoller, inkludert terskelsignaturer og distribuert nøkkelforvaltning (DKG), er også åpne. Fordi tillit krever åpenhet om mekanismene. Til syvende og sist begynner oppnåelse av personvern på kjeden med kodenes åpenhet. Åpen kildekode er ikke en trussel mot personvernet; tvert imot, det er avgjørende for å sikre at konfidensielle systemer fungerer riktig, uten skjulte feil eller bakdører, og er åpne for fellesskapets forbedringer. Fremtiden for blockchain og desentralisert finans avhenger av å balansere personvern med revisjonbarhet ved å åpent vise hvordan systemet fungerer og tillate grundig vurdering. Dette er formålet med åpen kildekode, og etter vårt syn den eneste bærekraftige veien videre.