Zimbabwe har lansert et initiativ for et karbonkredittmarked basert på blokkjede, med mål om å innføre større gjennomsiktighet og effektivitet i økosystemet. Landet går over fra det eksisterende systemet til en Web3-basert plattform for handel med karbonkreditter. For å overvåke denne endringen har Zimbabwe opprettet en ny reguleringsinstans, Carbon Market Management Authority (ZCMA), som har ansvar for å utstede lisenser, godkjenne karbonkompensasjonsprosjekter og sikre at regelverket følges. Miljødepartementet fører tilsyn med ZCMA for å håndheve strengt etterlevelse av det nye systemet. Selv om Zimbabwe ikke har gjennomgått en omfattende oppgradering av karbonkredittmarkedene, anses overgangen til blokkjede som et betydelig skritt. RippleNami, et firma med base i California, påpeker at Zimbabwe—Afrikas tredje største leverandør av karbonkreditter etter Kenya og Gabon—kan bli en regional leder ved å ta i bruk blokkjede-teknologi. Dette skiftet kan motivere andre afrikanske land til å følge etter. Innføringen av blokkjede lover å løse tidligere problemer med svindel og ineffektivitet. For eksempel, i 2023, kansellerte Zimbabwe flere prosjekter og krevde opptil 50 % av inntektene, noe som skapte mistillit blant investorer. Nå anses blokkjede som et verktøy for å gjenopprette gjennomsiktighet og troverdighet i markedet for karbonkreditter. Zimbabwe viser også sterk tro på digital innovasjon ved å lansere en digital valuta støttet av gull med frivillige investeringsfunksjoner, samt å ha startet planer for en digital sentralbanksk Currency (CBDC) siden 2022.

I tillegg signaliserer billionær Strive Masiyiwa’s partnerskap med Nvidia for å etablere Afrikas første AI-fabrikk landets fremskritt innen kunstig intelligens. Samtidig legger en norsk studie vekt på blokkjede sin potensial i sjømatindustrien for å forbedre gjennomsiktigheten i forsyningskjeden. Blokkjede-drevne forsyningskjeder kan spore sjømatens opprinnelse fra produksjon til butikkhyller, og gi uforanderlige registre av livssyklustetjern, slik som produksjonsprosesser, miljøkrav og halal-sertifiseringer. Produsenter har nytte av å registrere kritiske data, inkludert oksygennivåer, fiskehelse, eggkvalitet og fôringstider, og kan dermed standardisere datalagring og sammenligne produkter for forbrukere. Tidlige anvendelser av blokkjede i sjømatforsyningskjeder har vist lovende resultater, og dette har oppmuntret til bredere bruk. FAIRR Seafood Traceability Engagement, støttet av en investeringskoalisjon på 6, 5 billioner dollar, har fått med seg sjømatleverandører fra hele verden. På samme måte rapporterer plattformer som IBM Food Trust og Provenance om vellykket bruk av blokkjede av reguleringsmyndigheter og leverandører i ulike regioner. Integrering av kunstig intelligens og tingenes internett (IoT) forventes å ytterligere styrke blokkjede-evnene innen sjømatforsyningskjedeadministrasjon. Globalt tar bransjer i bruk blokkjede for å takle utfordringer som det årlige svindelforbruket av mat verdt 40 milliarder dollar, som påvirker 10 % av verdens matforsyning. I Nigeria blir blokkjede fremmet som en løsning på landets matkrise, ettersom sektoren har blitt hemmet av bruk av foreldet teknologi. Denne trenden representerer en bransjegenerell satsing på åpenhet og innovasjon, med initiativer som digitaliseringen av forsyningskjeden i Filippinene som et eksempel på den økende drivkraften.